Det var lett å bli glad i Ola. Han hadde downs syndrom, mye humør, og var kjærlig! Og det at han så tydelig var annerledes, gjorde kanskje at vi som møtte ham også ble litt annerledes? Mindre overflatisk, og mer ekte? Rett og slett; mer den vi var skapt til å være, i møte med Ola!
Jeg tror at han, med den han var, bidro til å gjøre verden til et bedre sted. For han viste oss noe om sårbarhet. Og dypest sett, kanskje litt om hva som egentlig er viktig i livet. Det handler om kjærlighet. Vite at vi er elsket, men også å kjenne at det er noen som trenger oss, sånn som jeg faktisk er. Ikke sånn som jeg skulle vært.
Selv om Ola fikk et godt liv, har det sikkert også vært dager der han kan ha kjent seg utenfor, hatt sine lengsler og savn, og kanskje følte skuffelse over ting han ikke fikk til.
Det snakkes mye om utenforskap i vår tid. Alle som opplever det, kan kanskje oppleve at en føler seg mindre verdt. Vi kan godt si at det er en styrke med mangfold. Men i praksis er det vel sånn, at det krever både styrke og trygghet, å oppleve det som greit å være annerledes.
Og for at det skal være greit, kreves det kanskje noen øyne som ser, og som viser at de verdsetter mangfold - og ulikhet. Jeg tror på at Gud har skapt oss mennesker, og at Gud så på Ola med stor kjærlighet. Gud så alt som var godt, og det som var vondt.
Men jeg er også overbevist om at Gud aldri så på Ola som noe annet enn et menneske som var akkurat like verdifull som alle andre! Der vi kanskje setter hverandre i bås, finnee diagnoser, kanskje henge oss opp i det vi ikke får til, så er vår skaper annerledes. Gud elsker alle akkurat like høyt. Ser at vi er ulike. Men først og fremst at vi er unike!
En dag for mange år siden, ble Ola båret til dåp. Som alle som døpes, fikk han tegnet korsets tegn over seg – samtidig som han ble møtt av Gud i et hellig øyeblikk. Jesu merke er usynlig, men det betyr mye likevel. Både i livet på jorda, og i evigheten.
For den dagen fikk Ola et løfte: «Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» Matt 28, 20
Det betyr. At Gud er med i de gode dagene, og i de vonde dagene i verden, akkurat nå. Det tar ikke bort det som er vanskelig. Men Jesus ønsker å gå i lag med oss, og være der for oss. Med styrke, mot og håp.
Steinar Leirvik
sokneprest i Byåsen menighet
Musikk: Maria Mena – «Til alle tider»
