Morgenandakten tirsdag 6. april

En ode til raseriet

Ida Marie Haugen Gilbert
Foto: Tom Øverlie / NRK

God morgen folkens, spesielt til dere morragretne og sure: Jeg har noe oppmuntrende å si dag. Kanskje det vil oppfattes som en oppfordring til å tenke negativt, men i grunnen er det det motsatte – for ved å tillate deg å være sinna, får du kanskje gjort noe med ting.

Jeg har nettopp lest en studie til forsvar for raseriet. Kort oppsummert viste studien at det ofte er sinne som må til for å få gjort noe med urett. I tillegg kommer den fine bivirkningen at man får ut følelser som kanskje ellers ville bygge seg opp innvendig og føre til stress og høyt blodtrykk og det som verre er.

I frustrerende situasjoner prøver jeg å følge rådene om å puste dypt og tenke på liljene på marken for å dempe sinnet. Men i det lange løp er det uheldig – for kreftene som må til for å stagge sinnet sliter meg ut på innsiden. Slipper det da først ut så er det med all kraft og det blir fort overdrevent.

Advarslene om at undertrykte følelser er negativt for helsa går faktisk helt tilbake til antikkens Aristoteles, som mente at det å slippe vonde følelser løs, er en mulighet til å kvitte seg med dem.

Jesus var ofte sinna. Men det engasjerte raseriet han viste, var velbegrunnet og nyttig. Som da noen brukte tempelplassen til å selge varer og lot det hellige vike for å tjene penger.

Da gikk Jesus amok: Han kastet varer ut over hele plassen, brølte og skjente – så håret grånet på fariseerne og skriftlærde og andre bedrevitere, de som var tilfredse med ting som de var.

Jesus var bevisst på det verste, aldri helt fornøyd: Han ble rasende når han så urett, og var ikke redd for å røske opp i ting. Han var ikke redd for å bli upopulær. Nå ble han riktignok korsfestet til slutt, men selv det var ikke nok til å hindre ham i å vise vei som forbilde for andre.

Jeg håper landets ledere tør å la seg inspirere av Jesus i dette med å få det ut – unner seg å knuse en vase eller sparke til en dør i frustrasjon innimellom smittetall som pendler opp og ned. For mens blodtrykket fort synker til det normale etter en liten eksplosjon, er det helsetruende å undertrykke sinnet. Man risikerer å gå fra vettet! Og er det noe vi trenger nå så er det ledere med vettet i behold. Så heller enn å stadig undertrykke sinnet i en tvungen jakt på evig harmoni, er det best å få det ut.

Og forløperen til raseriet – pessimismen – er tidsriktig nå. Nå er det jo lurt å være pessimist nok til å frykte å bli smittet av korona. Heller enn å tenke positivt som at «jeg blir nok ikke smittet uansett», så er man pessimist nok til å følge reglene for smittevern.

Jeg er optimist på pessimistenes vegne i dag. Det er tiden for det nå. Slipp sinnet løs, så føler du deg kanskje litt bedre og har fått gjort litt mer med ting når du ser tilbake på dagen.

Ida Marie Haugen Gilbert

filosof og skribent

Musikk: Kim Larsen – «Den lige vej»