Jeg kan selvsagt håpe at Norge vinner fotball-VM, men jeg tror det ikke. Tro og håp er ikke helt det samme. Jeg kan håpe på noe selv om jeg ikke nødvendigvis tror på det. Men håpet innebærer allikevel en mulighet, og håpet er en drivkraft til ikke å gi opp før vi har prøvd.
På samme måte er det med håpet i hverdagslivet. Håpet gir kraft til å leve og mot til å kjempe. I sykdom har håp vist seg å være god medisin. Mennesker som er rammet av livstruende sykdom klamrer seg til halmstrået som håpet er, og mennesker som satser på håpet har bedre livskvalitet midt i det vonde enn de som gir opp.
Det er imponerende å oppleve hvordan mange har håp i situasjoner som for meg virker håpløs. "The power of hope" – håpets kraft - heter en avhandling som handler om hvordan mange har kommet seg gjennom sykdom med kraften fra håpet, og jeg vet at mange mange helsearbeidere bruker håpet som en viktig del av behandlingen.
Jeg hadde en nær venn som led av en sykdom som lammet ham fullstendig . Han visste at han aldri kom til å bli bedre. Allikevel lot han håpet bære seg gjennom sykdommen, og han lærte meg mye om hva håp egentlig er.
Han hadde mye humor midt i sykdommen og kunne f.eks si; "hvorfor sitter vi inne når alt håp er ute". Men enda mer lærte han meg om at han ba og håpet, - ikke først og fremst om helbredelse fra sykdommen, - men at han måtte slippe mismot og håpløshet.
Han håpet å unngå fortvilelse og tungsinn, og hans håp var å få kraft til ikke å gi opp og håp om livsglede i mørket.
Av og til sier noen; "ikke for å gi falskt håp". Men det finnes vel ikke falske håp? Uansett hvor svakt håpet kan være, så er det ekte og bærer med seg håpets kraft.
Guds-håpet er ikke håp om fravær fra det vonde i livet, men håp om Guds nærvær midt i det smertefulle og meningsløse. Gud har ikke lovet å lede oss utenom livets vanskeligheter, men i stedet har Han gitt oss håp om å være nær oss og gi kraft til å komme gjennom det vonde.
Han lar oss ikke unngå det dunkle, men Han kan gi lys i mørket. "Selv under livets tyngste slag, er jeg hos deg du min Gud", for "Jeg er i Herrens hender i alt som med meg skjer". Derfor kaller Peter det kristne håpet for et levende håp,- et håp som lever og som gir livsgnist uansett.
Vi skal snart høre en av de nyeste salmene i Salmeboken som handler om dette. Den gir ingen lettvinte løsninger eller bastante svar som ikke stemmer med livet. En bærende tanke i denne salmen er at uansett hvor vanskelig livet kan være, så kan vi håpe at Gud er nær og at vi ikke er glemt av Ham.
Håpstango heter sangen, og den ble skrevet under militærjuntaens diktatur i Argentina hvor mange ble fengslet, torturert og drept. I refrenget uttrykkes håpet så meningsfylt; "Så kan vi holde ut i vonde tider, så vet vi Gud er nær selv når vi lider, så kan vårt brutte håp som solen stige, Gud er hos oss".
Per Anders Nordengen
Musikk: Flemma songlag og Mannskoret Lerka - Håpstago (Salme 479)
