NRK Meny
Normal

Morgenandakten tirsdag 5. januar

Tilgivelse

Tomm Kristiansen
Foto: Ole Kaland / NRK / Ole Kaland

Det er flott å bli tilgitt, men rettferdig er det ikke. Det har jeg sett med egne øyne, på nært hold. For jeg var tilstede da drapsmenn og torturister sto for Sannhets- og forsoningskommisjonen i Sør-Afrika. De ble avhørt og sluppet fri. Det var en problematisk forestilling.

De var flere tusen. De hadde begått de grusomste og mest sadistiske handlinger. Jeg hadde ikke fantasi nok til å forstå hva de egentlig sa der oppe foran kommisjonens bord. Erkebiskop Desmond Tutu satt der, av og til sank også han sammen i sorg og forskrekkelse. Men enkene og de faderløse tilga. Jeg syntes det var rart, og veldig urettferdig. Var det ikke en hån mot de som satt igjen?

Men er det ikke ting som er helt utilgivelige? Henrettelsesmetodene til IS? Terroren i Paris? Massakren på Utøya. Skal vi redusere forbrytelser mot menneskeheten til alminneligheter?

Tilgivelsen er ikke rettferdig.

I mindre dramatiske saker her hjemme ser vi næringslivsledere som har trikset, byråkrater som har løyet. De legger seg flate, i et håp om å slippe flere spørsmål, med et dypt ønske om å bli tilgitt. Hvem skal tilgi? Stundom er det Kripos, av og til er det Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite, en gang i blant er det velgerne, deg og meg.

Tilgivelse er sivilisasjonens adelsmerke.

Vi har det fra Jesus, her i vår kulturkrets. Han ble torturert med okkupasjonsmaktens bestialske metode, å la folk henge på et kors til de døde. Så forteller evangelistene at han havnet i dødsriket for å sone alle våre synder, inklusive Holocaust og folkemordet i Rwanda, sviket mot en ektefelle og løgner på jobben.

Jeg forstår ikke dette, men godtar mysteriet.

Så dukker han opp igjen, Jesus. Står langs veien og minner meg om at jeg ikke bare skal få tilgivelse. Jeg må også tilgi andre. Uten betingelser. Det er vanskeligere. De som har gjort meg urett bør straffes for sitt svik. De som har ydmyket meg bør få kjenne hvordan det føltes. Tilgivelse er for lettvint!

Kirken har ikke alltid vært sin Mesters beste eksempel. Det er mange som er blitt straffet for å ha avslørt maktmisbruk, brutt ekteskapsbudet og stilt vanskelige spørsmål. Kirken kan alt om straff.

Hevnen er søt, men ikke spesielt from. Det var det jeg lærte ved Sannhets- og Forsoningskommisjonen i Sør-Afrika. De som hadde fortjent hevnen, ble vist storsinnet fra de etterlatte. Jeg vet ikke om jeg hadde klart det samme.

Europa brukte femti år på å tilgi tyskerne den annen verdenskrig. Europa er stedet hvor blodhevn fortsatt praktiseres. Skal vi aldri lære at før vi tilgir, får vi selv aldri fred.

Dersom det skulle bli fred i Syria; vil folket tilgi landets regime? Dersom det skulle bli fred i Gaza og på Vestbredden; ville palestinerne tilgitt okkupasjonsmakten?

Guds siste ord er ikke hevn. Det er nåde.

Tomm Kristiansen

Musikk: Erik Bye - "Blå salme", av Henning Sommero