I byen Nagasaki i Japan finnes det er monument, et kunstverk, som får meg til å gråte hver gang jeg blir minnet om det. Kunstneren heter Yasutake Funakoshi. Innfelt i en stor steinvegg brer et bronsekors seg utover. På korsets tverrbjelke står tjueseks figurer, tjue japanere og seks utlendinger, alle kledd i katolske ordensdrakter. Tjuetre av dem er voksne menn, mens tre av dem er mindre enn de andre. Tre gutter. Tre barn. Noviser.
Monumentet er reist over Nagasakis tjueseks martyrer, som ble korsfestet på denne dagen, den femte februar, for litt over 400 år siden. Henrettelsene var en del av de brutale forfølgelsene av kristne i Japan på den tida. Noen år senere stengte Japan seg fullstendig av i isolasjon. De neste to hundre og femti årene var alt utenlandsk bannlyst. Kristendommen var blant de ting som var absolutt fullstendig forbudt.
Midt på 1800-tallet ble så Japan åpna for omverdenen igjen. Og da ble de etter hvert synlige, de skjulte kristne som hadde overlevert troen gjennom generasjoner. Uten presteskap, uten mulighet til å samles i større grupper, kun med brokker av liturgi på et arkaisk språk, og med statuer av Maria og Jesus kamuflert som buddhafigurer.
Jeg har selv vokst opp i Japan, som barn av kristne misjonærer der. Det lærte meg noe om religionsfrihet. Kobe i det 20. århundre var en helt annen historie enn Nagasaki på 1590-tallet. Det å gå inn i en shinto-helligdom eller å høre den dype klangen fra bronseklokka i et buddhisttempel, fyller meg fortsatt med stille undring og ro. Samtidig er det Kristus som er min første kjærlighet, og jeg er glad jeg og andre som vil, kan be til Jesus på japansk også.
Men denne andakten skulle egentlig ikke handle om meg. Den skal peke på de tjueseks, som døde for sin rett til å tro på det de holdt for sant. Monumentet i Nagasaki er et symbol for religionsfrihet, og vil si oss noe om alle menneskers rett til å følge sin tro og sin overbevisning så lenge den ikke skader andre.
Den dag i dag lever mennesker i stor fare mange steder i verden på grunn av livssynet sitt. Det gjelder også ateister, som ikke bekjenner tro på noen gud, og som risikerer livet under strengt religiøse regimer bare for å være ærlige mot seg selv.
Korset i Nagasaki minner oss ikke bare om de tjueseks figurene i minnesmerket. Det minner oss også om den ene, han som døde på et kors fordi han ble anklaga for gudsbespottelse. Kirka sier at han lider sammen med alle de korsfestede i vår tid. Jeg både håper og tror at det er sant, uansett hva de tror på.
Harald Hauge
sokneprest i Røros og Hitterdal
Musikk NRK P1: Kristin Asbjørnsen - "I’m on my way"
Musikk NRK P1+: Nidarosdomens Guttekor og Trondheim Symfoniorkester - "Ave verum corpus"
