Hopp til innhold

Morgenandakten tirsdag 4. juni

Det vi faktisk gjør

Andreas Hegertun
Foto: Øyvind Ganesh Eknes

Den kanadiske filosofen James K. Smith har skrevet boken «You are what you love». Han hevder at vi vestlige mennesker går rundt og tror på en myte. Vi tror nemlig at livene våre formes av våre meninger og det er det vi synes om forskjellige ting som gjør oss til de vi er. Men i virkeligheten, hevder Smith, formes vi mer av det vi faktisk gjør.

Altså hvis jeg sier at jeg bryr meg om klima, fattige eller ensomme, men aldri gjør noe for det, så er det åpenbare poenget at det jeg gjør viser mer om hvem jeg faktisk er. Men Smiths poeng er videre at det jeg gjør i dag også former meg til den jeg blir i fremtiden. Mye mer enn påstander jeg sier jeg tror på.

Vi tenker jo ofte ikke sånn. Vi lever livene våre og sier vi til oss selv; når jeg bare får litt mer penger, da skal jeg bli rausere. Når bare barna blir litt større, da skal jeg leve mer balansert. Når det bare blir litt mindre hektisk på jobben, da skal trene mer.

Men hele denne "når jeg bare, en eller annen gang" tanken risikerer å lure oss. For kanskje er det altså det vi gjør i dag, som former den vi blir i morgen.

Og kan hende gjelder dette særlig de felles praksisene vi gjør. For eksempel når vi går på et kjøpesenter, så deltar vi jo også i et slags ritual, der vi, sammen med mange andre, fortelles en historie rundt oss: At nå kan vi shoppe så vi blir pene, vellykkede og lykkelige.

På samme måte har andre praksiser vi gjør sine fortellinger; en rockekonsert, en fotballkamp. Alt det er fint, men hvis Smith har rett i at disse praksisene vi gjør former oss, så kanskje vi skal følge litt mer med på hva vi gjør her i livet, enn bare å slå oss til ro med våre fine meninger?

Og som pastor vil jeg slå et lite slag for gudstjeneste til slutt. For også det er en praksis. Og den bærer en fortelling. En fortelling som sier noe om at før våre, mer eller mindre vellykkede, handlinger og praksiser, så er vi elsket av Gud.

Og så slutter alltid gudstjenester med at vi sendes ut derfra for å gjøre en forskjell for folk rundt oss. Og vi oppmuntres til at ikke alle våre praksiser i livet bare behøver å handle om oss selv. Mon tro om ikke en sånn fortelling, gang etter gang, også former oss? Vi kan hvert fall håpe.

Andreas Hegertun

pastor i Filadelfiakirken Oslo

Musikk: Bob Marley and the Wailers - "One Love"

Skog