Jeg kommer selv fra en kristen tradisjon som var lite preget av åndelig action. Og jeg blir fort skeptisk hvis det blir for mye fokus på helbredelser og andre undere. Gud er ikke en automat for trospoletter, hvor vi legger på vår sterke tro, og får ut igjen ymse mirakler. Jeg har møtt for mange mennesker med sår på sjelen og troen, fordi de ikke opplevde slike undere som forkynneren lovet. Fordi de erfarte at andre troende lettvint bortforklarte og forsvarte Gud, når vonde og vanskelige ting skjedde.
Samtidig ser jeg at min skepsis kanskje gir Gud lite spillerom. Apostelen Peter helbreder I Jesu navn en lam tigger ved Fagerporten, og sier: “Ved troen på Jesu navn har dette skjedd, for det navnet har gitt styrke til denne mannen som dere både ser og kjenner. Den tro vi får gjennom dette navnet, har gitt mannen full førlighet igjen.” - Kanskje jeg forventer for lite av Gud?
Hvordan står det til med under-beredskapen? En ting er å tro på at det kan ha skjedd noe sånt I år 34 I Jerusalem; det kan være vanskelig nok. Noe annet er å være forberedt på at det ikke bare er bibelhistorie, men at det kan skje I norsk hverdag en mørk januardag I 2012. Kanskje tør jeg ikke en gang be om undere, fordi jeg innerst inne er redd for at de ikke skal skje, og at troen min skal få seg en på trynet? Av meg selv gir jeg nok lite rom for Guds overraskelser.
Går det an å tenke og si to ting på èn gang? Vi kan jo forsøke: Bibelen utfordrer oss til å tro på mirakler; tro på at de har skjedd og at de skjer. Ikke bare “vanlige” undere, sånn som den gryende våren, kjærligheten, en fødsel, livet I sin alminnelighet. Men de uvanlige, “naturstridige” underne. Samtidig utfordrer Skriften oss på å tro, også når mirakler ikke skjer. Når miraklet består I at det finnes håp, kraft og tro I møte med smerte, lidelse og død. Jesus ber oss tro selv om vi ikke alltid får synlige beviser - “salige er de som ikke ser, men likevel tror”, sier han til Thomas.
Det er ikke vår tro som skaper slike undere, selv om sterke overbevisninger kan skape det utroligste, på godt og på vondt. Men en god under-beredskap kan hjelpe oss til å åpne opp for at store ting kan skje.
Sunniva Gylver
Musikk Ka e du redd for Karoline Krüger og Sigvart Dagsland
