Hvis du kunne forandre én ting med kroppen din, hva skulle det vært?
En gang så jeg en video der 50 personer fikk akkurat dette spørsmålet. Ei dame sa instinktivt: «Bare én ting?» Så kom svarene som perler på en snor: «Jeg skulle ønske jeg var høyere. Jeg skulle hatt flatere mage, forandret ansiktet mitt, huden min, håret, de store ørene mine.» Alle fant feil med kroppen sin.
Det fine er at halvparten av de som ble spurt var barn. Og vet dere hva? De skjønte ikke spørsmålet. De tenkte seg lenge om, så ut i lufta og sa: «Hmmmmm». Ei jente strakk ut armene, heiste skuldrene og sa: «Det er ikke noe å forandre på.»
Men etterhvert kom de på noe. I stedet for å forandre på noe som er galt, ville barna gi kroppen noe ekstra. Magi eller overnaturlige evner, noe den ikke allerede har: «Jeg skulle gjerne hatt en havfruehale. Eller en haimunn slik at jeg kan spise mer. Eller vinger slik at jeg kan fly.»
Jeg undres: Når mista vi det? Der vi voksne ser begrensninger, ser barna muligheter. Og tenk å ha en slik trygghet på at man er god nok.
Kanskje det var derfor Jesus en gang løftet fram barna som forbilder for oss voksne? Jesus hadde tatt disiplene med seg ut i folkemengden. Gang på gang hadde de erfart at det var de svake, syke og utstøtte som tok imot Jesus. Midt blant de som ikke fiksa livet, og de som tenkte smått om seg selv, kom mødrene bærende på barna sine.
Disiplene mente at barna var i veien, og ville vise dem vekk. Da fikk Jesus nok. Han ble rasende og sa: «Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal ikke komme inn i det». Så demonstrerte han dette ved å legge hendene på barna og velsigne dem, og på den måten innlemmet han de mest hjelpeløse små i Guds rike.
Heldig er den som har gode folk rundt seg. Heldig er den som blir elsket til tross for alle feil og mangler. Men selv den som elsker høyt, har en lei tendens til å svikte eller stille betingelser. Kanskje det er derfor vi tror vi må kjempe så hardt for å være gode nok?
Barna kjempet ikke for at Jesus skulle like dem, det var godt nok at de var der. Og det sier mye om hva ekte kjærlighet er. Og det er denne kjærligheten Bibelen formidler: At det er mer enn godt nok at vi finnes. Men det kan se ut som om vi trenger å bli som barn for å tro at det er sant.
Kjetil Gilberg
pastor i Kraftverket menighet i Oslo
Musikk: Bjørn Eidsvåg og Kammerkorzettet – "Se i nåde til oss"
