Det er et mirakel, sier vi, og da mener vi noe stort og uventet, noe som nesten er for godt til å være sant, noe uforklarlig. Mirakler kommer i alle fasonger. Noen som helt uforklarlig blir friske. En marmorfigur som gråter blod. Eller Jesus som vekker de døde.
Det er tre måter man kan forholde seg til mirakler: Man kan tro på dem, tro at det er Gud som står bak det uforklarlige. Eller tvert i mot - man kan riste på hodet og være overbevist om at nei, alt mulig har en naturlig forklaring. Eller man trekke på skuldrene og ikke egentlig bry seg.
Jeg liker å tenke at det er Gud som står bak. Jeg foretrekker å tro at det alltid vil være ting som aldri kan forklares. Det er akkurat som det finnes en uendelig kraft og intelligens rundt oss og inni oss, som utmanøvrerer oss, utfordrer, erter oss. Som nesten for moro skyld hiver til oss noen tegn og tricks vi skal slite med å forstå.
Men, alt rundt oss og alt inni oss er i grunnen rarere og mer spennende enn mirakler, bare det at jeg kan sitte og taste frem en tekst og printe den ut og lese den på radioen og at du kan høre på akkurat nå, er rart nok, synes jeg - at jeg kan forestille meg hvem du er som lytter nå og at vi begge har stått opp i dag og gruer og gleder oss og spiser frokost og liker kaffe og kanskje funderer på hvordan vi skal bli kvitt fire kilo før ferien og vet om et fuglerede og savner en katt, det er mer enn nok mirakel,
Alt dette er jo så mye at vi mister det store, fantastiske og totalt uforklarlige av syne. Jeg høres ut som en gitarprest straks her nå, men ja hver dag er et mirakel som ingen vitenskapsfolk kan forklare.
Og enten vi sier at Gud er stor og mennesket er lite, eller at mennesket er stort og Gud ikke finnes, at det er tilfeldigheter som gjør at jeg sitter på en veranda og drikke kaffe og savner en katt, så er det like fantastisk.
Jeg tror vi mennesker er skapt for å lure oss selv, vikle oss inn i våre egne tanker eller tror vi vet best. Vi snakker forbi hverandre hele tiden. Jeg ser ikke bort fra at alt kan forklares. Det kommer til å ta veldig, veldig lang tid. Mer enn tusen år. En million, kanskje? Og den forklaringen, er ganske sikkert et mirakel i seg selv.
Arne Berggren
forfatter, musiker og dramatiker
Musikk: Prefab Sprout – "Life's a miracle"
