Jeg nevner dette som en oppfølging av noe jeg snakket om i går: filosofiens tanke om å sette det enkelte inn i sin større sosiale og eksistensielle sammenheng. Vi verken lever eller dør for oss selv, sier Paulus; vi er del av en større verden der andre mennesker og verdens opphav og urkraft er del av den horisonten som omgir oss. Det gir inspirasjon, glede og trøst – også, eller kanskje ikke minst, når vi føler oss alene.
I en sammenheng som den i Haugesund, får jeg også føle hvordan det jeg gjør akkurat nå – filosoferer og reflekterer i andaktens form – handler om så mye mer enn meg og mitt. Svært mange mennesker den kvelden var andaktslyttere, og de hadde innspill og tilbakemeldinger som betydde mye. For noen uker siden delte jeg bord med en av Norges virkelige næringslivskjemper – en uhyre vital senior med blikket vendt fremover og utover. Han fortalte meg at han hadde hørt meg i radioandakten, og det fikk ham til å tenke og reise viktige spørsmål. Alle slike møter gjør inntrykk.
Ikke bare på mottagersiden er det flere som i realiteten er involvert i en andakt som denne. Når jeg skriver en slik andakt, henter jeg – ofte uten å tenke over det en gang – tanker og ideer fra andre. Jeg prøver ut formuleringene på en god venn, og jeg samarbeider med fine NRK-folk.
Den større sammenhengen, menneskene, verden og livet rundt oss: La oss prøve å ta det innover oss i takknemlighet. Ikke alltid er livet akkurat slik vi ønsker det – menneskene ikke heller – og verden inneholder ondt og godt side om side. Men det underet som er vår verden, og som – ja, som et under – står opp til en ny dag hver dag, gir håp og perspektiv til livet vårt. Vi er ikke alene, vi er ikke for oss selv. Tvert om, vi kan med frimodighet stadfeste at livet strekker seg langt utover nesetippen vår. Det gjør oss større, og ikke mindre.
La oss huske – og la oss takke for – det i dag.
En gammel vits forteller om barnet som sier til sin tante «Tusen takk for julegaven.» «Det var da ikke noe å takke for,» sier tanten. «Nei, det synes ikke jeg heller,» svarer den lille, «men mamma sa jeg skulle gjøre det.» La oss lete, ikke etter den kunstige og tvungne takknemligheten, men etter den som virkelig får oss til å sette pris på livet og verden rundt oss, både i gode og onde dager.
Henrik Syse
Musikk Hver dag er en sjelden gave Sondre Bratland