Disiplene til Jesus hadde mange oppgaver. En av dem var å forøke holde menneskemassene litt på avstand, slik at Jesus kunne bevege seg fra et sted til et annet. Jeg tipper Peter var best på den oppgaven, siden han var en Selot. En mann som før han traff Jesus gikk med kniv og sverd i beltet. En mann som ville ta romerne med makt, med vold, og jage dem på flukt . En barsk hissigpropp. Det var også Peter som grep et sverd og hugget øret av en soldat da Jesus ble arrestert i Getsemane. Jeg tviler ikke på at Peter passet på Jesus!
Så skjer det , da Jesus har kommet over fra Gerasener-landet til Galilea. En enorm folkemengde venter på han og en mann ved navn Jairus kaster seg for Jesu føtter og bønnfaler han om å bli med han hjem, hvor hans eneste datter på 12 år ligger for døden. Jesus bestemmer seg for å bli med Jairus hjem. Folkemengden trenger seg på fra alle kanter og disiplene har sitt svare strev med å holde dem på avstand. Da stopper Jesus plutselig opp og spør: «Hvem var det som rørte ved meg?» Da ingen ville svare, sa Peter, og jeg antar ganske oppgitt: «Mester , folk presser og trenger seg inn på deg fra alle kanter» . Det var umulig å svare på! Men Jesus sa: «Det var noen som rørte ved meg, for jeg kjente at en kraft gikk ut av meg.» Da kommer en skjelvende kvinne fram, og mens alle ser på kaster hun seg ned for Jesus. Hun forteller om sin store skam: hun har hatt blødninger i 12 år. Alt hun eide hadde hun brukt til leger, men ingen hadde klart å gjøre henne frisk. Hun hadde bare blitt verre. Da hun så Jesus hadde hun klart å trenge seg gjennom folkemengden og røre ved en av de fire duskene på kappefliken hans, og straks stanset blødningen . Da sa Jesus til henne: «Din tro har frelst deg, datter. Gå i fred!»
Hun hadde hørt om Jesus, hun hadde kanskje opplevd han på avstand , kanskje sett hva han gjorde og hørt hva han sa. Hun tvilte i hvert fall ikke på hvem Jesus var, og trodde at hvis hun bare fikk berøre han, så ville hun bli frisk . Hun hadde rett, og det var hennes tro som frelste henne.
Jesus var både menneske og Gud. I trengselen av alle mennesker som iherdig ønsker en liten bit av han, kjenner han en kraft som går ut av han. En helbredende kraft gitt til en syk, skjelvende redd kvinne, med en sterk og oppriktig tro! Tenk å kunne tro som den kvinnen .
Jan Erik Larsen
Musikk Dona Nobis Pacem Anne Vada