Hopp til innhold

Morgenandakten tirsdag 28. juni

Lyset fra den minste flamme

Harald Hauge
Foto: Gerd Bjørgård

All the darkness in the world
can’t hold back the light of the smallest flame.

Det er rart med det, hvordan den musikken man lyttet til da man var 15 fester seg i hjernecellene for alltid. Artisten het Steve Wiggins. Det var ikke stor musikk på noen som helst måte, og så vidt jeg vet ble det ikke så mye mer utav mannens musikkarriere enn det ene, selvtitulerte soloalbumet, pluss et bandprosjekt ved navn Big Tent Revival. I dag arbeider han visst som musikkpastor i megakirken Harvest Christian Fellowship, en kirke jeg ikke aner noe som helst om.

Men den ene tekstlinja til Mr. Wiggins har altså aldri sluppet taket i meg.

Selve påstanden kan helt sikkert diskuteres. Spør du en astrofysiker vil han kanskje komme trekkende med svarte hull, steder hvor tyngdekraften er så voldsom at ikke engang lyset kan unnslippe. Og jeg vil jo ikke motsi vitenskapen.

Men i den type virkelighet vi lever våre liv i, der tyngdekraften er noe mer til å leve med (for å si det forsiktig), der tror jeg faktisk trubadur Wiggins har et poeng. Selv om han ikke er astrofysiker. Nåja, det siste der vet jeg egentlig ikke noe om, når jeg tenker meg om.

Kirkeåret har mange lyspunkter, men for min del er det ingenting som slår Påskenattsmessen. En time før midnatt samles vi i den mørklagte kirka. Alteret har stått tomt siden Skjærtorsdags kveld, svøpt i svart. Alt er fortettet stillhet. Så tennes påskelyset.

Den ene, lille flammen helt bakerst ved inngangsdøra kaster sine stråler utover det store, dunkle rommet. Ropet lyder: Kristus, verdens lys! Sangen stiger mot takhvelvingen: Kristus er sannelig oppstanden fra de døde! Halleluja! Flere lys tennes. Bordet dekkes. Brød og vin settes fram, velsignes og deles ut.

I snart to tusen år har den kristne kirke fortalt den samme fortellingen, på stadig nye måter og på stadig nye steder, om den dagen da døden døde. Noen dager er som Påskedag: Lyset flommer rundt oss på alle kanter. Andre dager er som Langfredag: Det meste synes mørkt, og håpets flamme er svak. Men selv en svak flamme kan bryte opp mørket. For:

Ikke engang alt mørke i verden
kan holde tilbake lyset fra den minste flamme.

Harald Hauge

Musikk: Steve Wiggins - "All the Darkness"

Skog