Castelmola, er en nydelig liten siciliansk landsby som ligger på toppen av en fjellhøyde - like ved vulkanen Etna. Et lite gammelt sted med små hus. Folk med en praktisk innstilling til livet, lever her – med en levende vulkan som nærmeste nabo, - men - de er likevel som italienere flest; glad i familie, god mat, de nyter livets skjønnhet, de er stolte av byen sin og gjestfri mot oss som kommer hit.
Vi er en gruppe skriveglade mennesker som har reist hit for å delta på skrivekurs. Her skal vi være i en uke og arbeide med hvert vårt manus. Jeg gleder meg til å skrive og få tilbringe tid på dette vakre stedet, men kjenner likevel på en følelse av uro. Lenge har jeg kjent på at Gud er fjern fra meg, og jeg har skyldfølelse fordi jeg ikke har satt Ham først.
I det jeg lander på flyplassen på Sicilia – oppdager jeg at bagasjen min er vekk! Pc-en min, notatene mine – alt jeg har skrevet på, og alt jeg har arbeidet med – Det er vekk. I bagasjen ligger også en liten statue fra Nortre Dame av Maria som holder Jesusbarnet, som jeg veldig glad i. Jeg bruker å ha den med meg for dager jeg trenger litt ekstra mot og trøst. Men nå er altså både den og manuset borte!
Vi samles på kvelden, alle på skrivekurset, men jeg klarer ikke å nyte det faktum at jeg er i denne vakre italienske byen og skal skrive i en uke. Bagasjen min er vekk, og de ansatte i informasjonen på flyplassen har ennå ikke lyktes i å spore den opp.
En av kursholderne spør meg om hva som er i bagasjen, - Alt svarer jeg, "Maria, Jesusbarnet, manuset mitt og notatbøkene mine. Og jeg har ikke en gang husket på å ta backup!" Kvinnen som er fra Sør-Afrika nikker forståelsesfullt og sier at hun tror at alt som er viktig nok for oss, kommer tilbake.
Jeg setter meg på rommet og ber til Gud om at bagasjen min skal komme til rette. Og det gjør den, morgenen etter.
Selv om humøret mitt stiger betraktelig med bagasjen vel tilbake, kan jeg ikke unngå å føle at jeg er litt tom. Jeg føler meg forlatt, selvopptatt, usikker på valgene og usikker på følelsene mine.
"Er du borte fra meg Gud, fordi jeg gjør så mange feil, fordi jeg har satt andre ting foran deg?" Mumler jeg mens jeg stirrer ned på det tomme papiret foran meg. Jeg kommer på at jeg kan sette på musikk. Velger Russisk vesper, som er nydelig sang fra gudstjenester.
Jeg lukker øynene og lytter til notene og sangene som er ren hyllest til Gud, og da kjenner det. Hans Hellige nærvær er tilstede i rommet. Som den Den Hellige Ånd, Jesus, og Gud min Far er tilstede på ett og samme øyeblikk, og står rundt meg i rommet på Sicilia. Jeg fylles med glede, takknemlighet og lettelse. Jeg føler meg omsluttet av Gud på alle kanter. Nå er ting som de skal være igjen tenker jeg, og pennen begynner å gå.
Hele resten av uken mens jeg skriver i Castelmola, kjenner jeg Guds nærvær, det er som om Jesus holder hånden sin på skulderen min og oppmuntrer meg. Og det går opp for meg at jeg har tatt feil av Ham. Det er ikke Gud som har vært fjern. Det er jeg. Han er aldri borte, men jeg har hatt andre prioriteringer. Men når jeg tunet meg inn på Gud, oppdaget jeg at Han var der som alltid.
I perioder i livet kan det hende at vi ikke er så nær Gud, men Gud forlater oss aldri. For slik står det også skrevet til oss: Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!
Anita Kristin Hagerup
Musikk: Herborg Kråkevik - "Salme"
