Morgenandakten tirsdag 27. juli

Folk trenger folk

Petter Skippervold
Foto: Mathias H. Eidberg

Jeg savner folk! Selv om jeg trives godt i mitt eget selskap, ser jeg nå for alvor verdien av det å være sammen med andre mennesker.

Gjennom pandemien har det norsk folk blitt spurt om i hvilken grad de opplever seg ensomme. Tallene er nedslående. Ensomhet var allerede en folkesykdom før pandemien og nå har det blitt langt verre. Før pandemien, kjente hver 5 nordmann seg ensom. Nå viser forskning at hver 3. nordmann føler seg ensom! Det har blitt normalt å oppleve ensomhet.

Vi har allerede en vaksine mot Coronavirsuet, nå trenger vi en vaksine mot ensomhet. Det gode er at vaksinen mot ensomhet finnes! Vi kjenner den godt og det handler om noe så enkelt som å bry som om hverandre. Se de menneskene vi omgås, være interessert.

I motsetning til Corona vaksinene er felleskapsvaksinen billig og lett tilgjengelig, det koster oss ikke mer enn en liten prat. Og det hjelper å snakke. En telefon eller en videosamtale er bra for helsa, men det beste middelet mot ensomhet er et realt menneskemøte, der to eller flere kan samles, dele nærvær, tid og tanker, men også uenigheter. Ja du hørte riktig. Også uenigheter har verdi.

«Det er ikke godt for mennesket å være alene» sa Gud - og skapte to mennesker, Adam og Eva. Mennesket ble ikke helt før det ble delt og ble to, og kunne være sammen.

Det kan saktens være godt å være alene, men det er på ingen måte det samme som å være ensom. Noen velger selv og trives best alene, men de fleste av oss trenger folk rundt seg for å ha det godt. Og jeg er en av dem. Derfor har halvannet år med isolasjon og sosial distansering vært et uår for meg og jeg gleder meg stort over at vi nå kan bevege oss igjen, reise fritt og besøke slekt og venner. Slekta og vennene trenger ikke være de beste heller, jeg tror de aller fleste av oss vil foretrekke en relasjon med litt støy og konflikt enn ingen relasjon. Sånn var det også i relasjonen mellom Gud og de første menneskene, Adam og Eva.

Det ble nemlig en aldri så liten konflikt mellom gud og Adam og Eva i den urgamle hagen. Gud, som skapte dem begge, så menneskene vokse og tilegne seg både liv og kunnskap. De første menneskene fikk snart sin egen vilje og etter å ha trosset guds påbud om ikke å spise av treet som gir kunnskap om godt og ondt, ble de til slutt forvist fra hagen. Men før mennesket ble forvist fra hagen hadde gud sørget for at de ikke vare alene, de var to. Der to eller flere er samlet er det alltids rom for en prat, og kanskje - blir den til og med god!

Petter Skippervold

Teolog og forfatter

Musikk: Henning Kvitnes - Guttær