NRK Meny
Normal

Morgenandakten tirsdag 24. november

Sommerfugl i vinterland

Barbro Wiig Sulebakk
Foto: Øyvind Ganesh/Ganesh foto

Hvor mange ganger har jeg nådeløst snudd meg en annen vei i møte med det som ikke passer inn i min verden, fra det jeg ikke liker eller tåler å se på? Fordi det gjør vondt. Fordi jeg ikke orker å se. Fordi jeg ikke har tid, eller rett og slett fordi det koster meg for mye? Hvor mange av de 327 dagene som er forbi i dette året har jeg levd som om Gud ikke finnes? Alt for ofte! Jeg våger nesten ikke å tenke på det en gang!

Det er lett å følge Jesus hver søndag i kirka og sammen med mine kristne venner. Da synger vi "Jesus her er jeg send meg" og hører presten fortelle hvordan Jesus alltid møtte mennesker med kjærlighet, omsorg og respekt. Vi ber for oss selv og for andre og om syndenes forlatelse og visst trenger jeg det. Nåden altså!

For når kirkedøra lukkes, og jeg går ut der i verden, er det alt for lett å glemme det presten nettopp sa, og det som er det viktigste av alt – Å elske min neste som meg selv. Jeg og mitt vil lett ha mest, og bare smuler av min tid, mine penger og min overflod, oppmerksomhet og raushet blir igjen til andre.

Vakre sommerfugl, jeg så deg i går på gata. Du bærer på minner, lengter og drømmer tilbake til sommer og det som en gang var. Det er alt for kaldt for deg her hos oss i november. Så gir du meg et smil – sommerfugl i vinterland, danser foran meg, og er den som varmer meg. Du er sjelden, fargerik og vakker.

En sommerfugl i vinterland er et tegn på liv, styrke og kraft. Du har overlevd, - tross alt! Sommerfuglen er mangfoldig, spennende og interessant, og du vil oppdage en rikdom om du tar deg tid til å stoppe opp, rekke ut en hånd, se den. Et glimt av himmel, farger, lys. Sommerfuglen er ofte nær oss,- ja mye nærmere enn du kanskje tror.

Det du gjør mot en av mine minste det gjør du mot meg! sa Jesus.

Lille sommerfugl. Ingen skal få ta fra deg de fargene du viste meg. Jeg håper vi klarer å ta imot deg og møte deg med kjærlighet. Jeg håper du slipper å fryse, for jeg vet vi kan gi deg varme, latter, liv og lys.

Alt for ofte lever jeg som om Gud ikke finnes!

Det du gjør mot en av mine minste det gjør du mot meg! Det du ikke gjør mot en av Guds minste, det gjør du heller ikke mot Han som elsker sommerfuglen i vinterland, og som vil at vi skal elske hverandre.

Barbro Wiig Sulebakk

Musikk: Halvdan Sivertsen - "Sommerfuggel i vinterland"