Lukas 2, 1-15
God julaften-morgen.
Du er tidlig oppe, du som hører det her på radioen. Hva driver du med? De siste forberedelser til kvelden? Kanskje du forbereder julaften-middagen? Eller kanskje du skal bort på besøk og pakker inn en gave du skal ha med? Kanskje skal du på jobb i dag, på et sykehjem eller et sykehus, på en brannstasjon eller i en politibil?
Kanskje skal du feire med mange eller du skal feire alene? Jeg vet ikke hvordan julaften blir for deg, men jeg tror at du, uansett hva du skal, ikke er alene. Jeg tror på fellesskap som sprenger grenser for tid og rom, slik Gud sprengte alle grenser for tid og rom da han ble et menneske den gangen for lenge siden.
«Det skjedde i de dager» sier Lukas-evangeliet. Den første julenatta ble Gud født inn i verden som en liten baby. Gud elsker oss mennesker, sitt skaperverk, så høyt at han valgte å komme helt inn i vår verden og bli en av oss. Når Gud blir et menneske er det et sterkt uttrykk for at Gud søker fellesskap med hver og en av oss.
Da Jesus ble voksen var han stadig i ferd med å løfte enkeltmennesker inn i fellesskap. Tenk på tolleren Sakkeus som var sterkt mislikt i byen sin fordi han presset uskyldige folk for penger.
Jesus går på besøk til ham, spiser der og bygger fellesskap- Og da bestemmer Sakkeus seg for at han selv vil søke fellesskap med folk i byen sin. Han vil betale tilbake til dem han har presset penger av, han vil gi halvdelen av alt han eier til de fattige. Jesus søker fellesskap med Sakkeus, og Sakkeus forandrer seg fra å være en som var mislikt til å bli en bidragsyter og fellesskapsbygger i sitt nærmiljø.
Jeg tror at Jesus fremdeles jobber på samme måte. Han søker fellesskap med oss.
I kirken der jeg er prest har vi morgenbønn to ganger i uka. Noen ganger ber jeg alene, ofte er vi to eller tre sammen, og av og til flere. Ofte ber vi om at vår kirke må klare å være et fellesskap som når ut over kirkehusets vegger. Vi ber om at de som ikke klarer å komme seg til kirka – fordi de er syke eller fordi de ikke orker, ikke vil eller ikke våger – at de også må få kjenne at de er en del av kirkas fellesskap.
Jeg tror at man kan ha fellesskap selv om man ikke er på samme sted, i samme rom. I kveld, på julaften, sendes julegudstjenesten på TV og radio. Fra stua di eller fra sykehussenga di kan du være en del av et fellesskap som strekker seg over hele verden. Et fellesskap med alle de som feirer at Gud ble et menneske, et fellesskap med det lille barnet som ble født den gangen for lenge siden.
Silje Kivle Andreassen
sokneprest i Holmlia kirke
Musikk: Herborg Kråkevik og TrondheimSolistene – «Det lyser i stille grender»
