morgenandakten tirsdag 23. oktober

Mat som næring

Maja Leonora Olsen Skålvold
Foto: Andreas Nilsen Trygstad / NRK

Matteus 7, 7-11

Har du noen sinne gått på en lang fjelltur, og så, når du er godt underveis, oppdaga at du ikke har tatt med deg nok mat? Jeg må innrømme at jeg har gått på den smellen noen ganger. Enda jeg tror jeg har tatt med mer enn nok, bli det tomt i matboksen, og jeg kjenner at kroppen begynner å rope etter mer å gå på.

Det går som regel fint. Turen blir litt tyngre på det siste strekket, og jeg må disponere kreftene litt mer forsiktig. Men når jeg kommer ned, er det litt godt å ha kjent på kontakten med kroppen min; de konkrete behovene jeg har fra naturens side.

For mange av oss som lever i Norge i dag, er mat blitt en selvfølge. Vi spiser det vi har lyst på til hvert enkelt måltid, og ofte kan vi unne oss noe ekstra både til hverdag og til fest. Vi rekker kanskje å bli ordentlig sultne når middagen blir ferdig i seneste laget, og vi kan nok kjenne oss litt tomme i toppen hvis vi hoppa over frokosten for å rekke til jobb i tide, men det er sjeldent vi får merke at maten virkelig er avgjørende for all vår livskraft.

Noen mennesker har faste som del av sin trospraksis. Perioder der de skjærer ned på matinntaket og annen fråtsing, for å gi rom til ettertanke og bønn. Jeg tror det har noe for seg. Vi trenger å bli minnet om at vi ikke lever av oss selv. Vi kan ikke gå gjennom livet, virke, arbeide, glede oss, uten å få påfyll og næring, både for kropp og sjel.

At Gud har omsorg for våre alle mest konkrete behov, forstår vi av at så mange av fortellingene i Bibelen handler om nettopp mat. Israelsfolket får manna i ødemarken, profeten Elia blir matet av ravner under en langvarig tørke og Jesus metter tusenvis med noen få byggbrød og et par fisker.

Disse fortellingene blir ofte lest metaforisk, som et bilde på at Gud har omsorg for sjelen, og gir oss det vi trenger for å ha vekst i det indre livet. Jeg vet ikke om den lesningen tilfører så mye, for jeg tror at kropp og sjel hører uløselig sammen. Da sier det seg selv, at å ha omsorg for kroppen, også er å ha omsorg for sjelen.

Det er noe å tenke på, neste gang du smører deg ei skive, eller gir kroppen din noe den virkelig trenger. Når du tar vare på kroppen, tar du også vare på sjelen. Det er mye god næring i et ganske så vanlig stykke brød, når det er akkurat det du trenger.

Maja Leonora Olsen Skålvold

prest i Innstranden menighet og Hunstad kirke

Musikk: Marte Wang – "Til deg"