"Aldri så galt, at det ikke er godt for noe!". Pleide morra mi å si. I ungdommen var det noe av det mest irriterende jeg kunne høre. Jesus opplever sin samtid på motsatt vis, og det var sikkert enda mer irriterende. Jesus så at samtiden mente "At aldri var noe så godt, at ikke noe var galt!"
I Matteus hører vi en litt frustert Jesus si: "Hva skal vi sammenligne denne slekt med? Den ligner barn som sitter på torget å roper til hverandre. Vi spilte på fløyte for dere, men dere ville ikke danse. Vi sang klagesanger, men dere ville ikke sørge. For Johannes kom, han hverkan spiste eller drakk, og folk sier: Han er besatt! Menneskesønnen kom; han spiser og drikker, og de sier: Se for en storeter og vindrikker, venn med tollere og syndere!"
Hva handler dette om? Jo, døperen Johannes var profet, han forkynte dåp og omvendelse. Han levde i ødemarka. Noen mente derfor at han var litt gæren, og ikke kunne være fra Gud.
Så kommer Jesus, han er den som døperen Johannes har snakka om. Men Jesus fører et annet liv. Der Johannes søkte ødemarken, søker Jesus menneskene. Og da er det jammen noen som syns det er galt det også!
Selv om Jesus retter denne kritikken mot sin samtid, så forstår vi godt hva han mener. For det samme gjelder i dag. "Aldri er noe så godt, at det ikke er noe som er galt!"
Jeg tror Jesus vil utfordre oss til er åpenhet. Til å se etter det gode, for dette handler dypest sett også om åpenhet for Gud.
Den som ser etter feil vil alltid finne feil, feil i livet, feil i kjærligheten, ja feil selv ved Jesus Kristus, Guds sønn. Men den som ser etter det gode, i livet og i sin neste, skal finne også det. Finne kjærlighet, og finne Gud.
Matt 11.16-19
Jan-Fredrik Laskerud
Musikk: Ola Bremnes – "En dag skal alle dører åpne seg"
