Noen ganger i uka skal jeg ta bussen fra den ene siden av byen, gjennom sentrum, til et sted på den andre siden av byen. Midt på ruta møtes busser som kommer fra ulike kanter for å ta en liten pause. Sjåføren skrur av motoren. Går kanskje ut for å ta seg en røyk. Vi andre sitter bare en stund og venter. Venter på en buss som skal korrespondere, eller på et tog, eller bare venter på at klokka skal bli så mye at bussen kan komme seg videre.
Her om dagen hølja regnet ned. Regnet var så kraftig at det ble vanskelig å se ut av vinduet. Sjåføren vår så ut som han var like lei av regnvær som resten av byen var. Plutselig var det noen som banket på ruta. Sjåføren åpna døra. To andre buss-sjåfører stakk hodet inn.
Det var godt voksne karer, akkurat som han som kjørte min buss. De to der ute delte en stor paraply. "Det er plass til deg også", sa den ene – som tydeligvis eide paraplyen. Han gikk fra buss til buss på stasjonen for å samle opp kolleger. Sånn fikk han selskap på røykehjørnet i pausen sin, selv om været ellers ville gjort at de andre holdt seg inne.
Slike små hverdagsunder får fram smilet hos kolleger på en regnfull dag. Alle trenger vi noen sånne typer i livet vårt, noen som tar initiativ og gjør at vi har det hyggelig sammen. Da Gud skapte Adam, skal han ha sagt: "Det er ikke godt for mennesket å være alene." Vi trenger hverandre. Vi trenger å bety noe for andre, og vi trenger at noen er glad i oss.
I løpet av ei uke er det flest hverdager. Det er de små, små tingene som avgjør hvordan du om kvelden ser tilbake på dagen som har vært. Jeg håper Gud sender et lite hverdagsunder i din vei i dag, og at du er åpen for å ta det imot. Eller kanskje du er et lite hverdagsunder for en du treffer i dag, uten å merke det selv?
Sara Moss
Musikk NRK P1+: Helga Johanne Størdal - "No stig vår song"
Musikk NRK P1: Sister Hazel - "This kind of love"
