Sitatet hørte jeg i forbindelse med en artikkel skrevet om en ung og fremadstormende leder i flybransjen i Norden. Han fortalte om livet sitt. Han var dyktig, ivrig, gjorde de riktige valgene og var ikke redd for å bli skitten på hendene. Så begynte millionene å strømme inn. En suksess var født.
«Alt jeg rørte ved ble til gull,» fortalte den unge mannen i intervjuet.
Maria var ei ganske alminnelig ung jente, forlovet med Josef, men så: «kom hun i uløkka.» Den voksende magen var beviset, og folkesnakket fikk sin bekreftelse. Maria reiste bort, slik at hun skulle få fred fra blikk og kommentarer den siste tiden hun bar på barnet. Og der, i fred, sammen med sin slektning Elisabeth kjente hun for aller første gangen den lille, vakre bevegelsen, kanskje en liten fot, der inne i magen? Hun fyltes med en slik stor glede at hun brøt ut i sang, Marias lovsang: «Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.»
Maria var blitt rørt ved og hennes takkesang ble til både gull og liv!
«For Gud har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom.» synger hun.
Hva er det som skaper liv og hva er det som bare er gull, uten liv?
Finnes det noe i Marias lovsang som kan gi oss innsikt og visdom?
Jeg tror det! Maria synger om en Gud som har sett til henne i hennes fattigdom. Jeg tror det er på de stedene i livet vi kjenner oss fattige at Guds gaver kan røre ved oss mest. Der vi har så mye gull at vi ikke trenger noe fra noen, der trenger heller ikke Gud skape noe i oss. Og der lar vi oss ofte heller ikke røre ved. Men der vi er redde, svake, mørke, der er det Gud kan røre ved oss, og Gud kan skape nytt liv, det viste han i Marias fattigdom.
«Alt jeg rørte ved ble til gull, men det ble ikke til liv.» Innsikten den unge suksessrike mannen eier er en erkjennelse som rommer dyp visdom.
I morgen er det julaften. Mange har venta, lengta, forberedt seg. Måtte Gud se til oss, i vår fattigdom, denne jula; røre ved oss der vi er svake, slik at vi kan oppleve det som gir liv sammen med andre og sammen med Gud. For det er «å bli rørt ved av noe eller noen» som skaper liv i oss. Det er når Gud rører ved oss at det gullet vi har fått i livet, kan bli til liv.
Ann Christin Elvemo
Musikk: Kari Bremnes - «Veien som går inn te Betlehem»