Farmor pleide alltid å synge for meg når jeg skulle legge meg om kvelden. Jeg husker åssen hun pakket dyna rundt meg, for hun likte å ha det litt kaldt på soverommet. Jeg likte å være der, for farmor hadde god tid. Og hun maste aldri.
Jeg fikk ønske meg det jeg ville til middag, og om kvelden fikk jeg legge meg samtidig som henne. Vi sto sammen og pusset tenner. Farmor likte å pusse tenna i litt lunkent vann. Varmtvannstanken var like ved siden av vasken og det var akkurat som om det varme vannet kom rett ut av den og ned på tannbørsten min. Og etterpå la vi oss, og farmor sang.
Kjære Gud, jeg har det godt, takk for alt som jeg har fått...
Den gamle aftenbønnen har i nyere tid fått mye kritikk for å pålegge barna å ha det godt. For det er vel ingen som har det godt hver kveld.
Jeg er enig i det. Men samtidig fascinert over åssen det å ha det godt har endret seg. Før var fokuset mest på det materielle: Hvis du lå under ei varm dyne og var mett i magen, så hadde du det godt. Punktum.
Nå regnes det ikke som selvsagt at alle med varm dyne og full mage har det godt. Kanskje fordi nesten alle barn i Norge tar en varm seng og full mage for gitt. Og fordi vi er mer oppmerksomme på at det å ha det godt, også kan handle om helt andre ting.
Margrethe Munthe var født i 1860 og barna hun møtte, hadde en annen hverdag enn barn i dag. Tekstene hun skreiv, forteller også noe om åssen barn da hadde en helt annen stilling i samfunnet. Sanger som "Nei, nei gutt, dette må bli slutt" og "Sladrehank skal selv ha bank" er det kanskje ikke mange barn som lærer nå for tida? Men "På låven sitter nissen" og "Jeg snører min sekk" er nok blant dem som absolutt vil leve videre en stund.
Og dessuten kanskje "Kjære Gud, jeg har det godt?" Det er fremdeles ikke feil å huske å på å takke for det du faktisk har fått. Noen påstår at jo mindre du har, dess flinkere blir du til å huske å takke. Margrethe Munthe skrev aftenbønnen da min farmors mor var barn. De levde på ingen måte i overflod. Men kanskje sang hun på sengekanten for farmor, slik farmor ofte sang for meg.
Kjære Gud, jeg har det godt, takk for alt som jeg har fått. Du er god, du holder av meg, kjære Gud går aldri fra meg. Pass på liten og på stor, Gud bevare far og mor, og alle barn på jord, og lille Sara-mor.
Sara Moss-Fongen
Musikk: Carola – "Modersvingen"
