Alminnelige stemmer har kanskje ikke så høy status lenger, for nå begynner det å bli få av oss som ikke har deltatt i en sangkonkurranse på TV. Men den fineste julesangen jeg vet, er likevel den som synges av ganske vanlige, feilbarlige, menneskestemmer.
Hvilken som helst salme egentlig, som handler om den vakre fortellingen om den natten i Betlehem. Det kan være "O helga natt" hvor innsatsen og ansiktet og alt, røper at man virkelig hadde til hensikt å nå de høye tonene, eller det kan være "Her kommer dine arme små" sunget med ærlige stemmer, - hvilken som helst av dem.
Sangene fra julenatten er så stolte og fine, særlig når vanlige feilbarlige, gjerne litt rustne, menneskestemmer synger dem. For jeg vet ikke om noen større sang om mennesket. - Om vår verdighet, om vårt håp og stolte opphav.
Englene sang den først, - for markens hyrder. Og de sa til dem: Dette skal dere ha til tegn, dere skal finne et barn som ligger svøpt i en krybbe Og gjeterne fant et barn. Det var Guds vei til oss. Et barn som trengte omsorg, - som trengte det aller meste. Vi gav ham det han trengte for å vokse opp, -næring, varme, berøring, kjærlighet.
Og det livet dette barnet kom til å leve, de ordene han sa, og de gjerningene han gjorde, de gav folk i samtiden en tro på at Gud hadde blitt menneske. Deres egen erfaring var at menneske ikke var så mye verdt i seg selv.
Det kunne gjøres til slave, det kunne brukes opp i byggingen av Herodes sine palasser, men så begynte de å synge om Gud som hadde blitt menneske. En latterlig, ja til og med blasfemisk, tanke for mange. Men da flere og flere sang den sangen, tvang denne troen seg fram. Gud hadde blitt en av oss.
Dette skal dere ha til tegn, dere skal finne et barn i en krybbe, sier englene til oss. De ber oss legge merke til hvordan Jesus levde. Hvordan han satte folk fri, lukket de utestengte inn, og hvordan han ved sine handlinger malte en ny verden.
Det skal dere ha til tegn, sier de, og minner oss på hva Jesus sa; ordene om de fattige i seg selv, om alle rommene i Guds hus, om kjærligheten, om døden og livet.
Englene synger, og de ber oss synge med. Om håpet, nåden og kjærligheten som barnet kom med. For det er menneskets stolte sang. I dag kan du la din stemme bli en del av det koret.
Det er ikke sikkert du når de høyeste tonene, det er ikke sikkert hodet ditt tror på det du synger heller – men troen sitter ikke i hodet, den sitter i hjertet. Og julesanger, - de synges av hjertets lyst.
Nils Terje Andersen
Musikk: Ole Paus – "Her kommer dine arme små"
