NRK Meny
Normal

Morgenandakten tirsdag 21. november

Jeg var sulten og dere ga meg mat

Siv Limstrand
Foto: Cathrine Dillner Hagen

Er du sulten? Tørst? Sett deg ned! Så fint å se deg! Det var hilsningsordene når mor mi tok i mot de som kom inn kjøkkendøra i barndomsheimen. Så fant hun fram noe. En middagsrest. Ei brødskive. Et glass melk eller en kopp kaffe eller te. Og praten kunne ta til. Men alltid dette først: Er du sulten?

Jeg syntes det kunne være litt plagsomt, ville gjerne ha med vennene rett ned i kjellerstua for at vi kunne holde på med vårt. Men stadig foretrakk vennene å stoppe hos mor mi og brødskiva og selskapet ved kjøkkenbordet. Så kunne praten gå. Om smått og stort. Om det som var aldeles alminnelig i et tenåringsliv og verden for øvrig. Eller det som var for smått eller for stort.

Omsorgen i brødskiva sa at her er det plass for deg. Sett deg ned. Her er det plass for livet ditt. Det du vil dele. Jeg er interessert i hvordan du har det, sa tilbudet om brødskiva. Om du er sulten, som i betydninga lenge sia du har spist. Eller sulten som i betydninga det er godt å sitte rundt et bord sammen. Bli budt. Ta i mot. Dele det som er.

Nå som jeg er voksen, husker jeg dette med takknemlighet. For det var ei god skole. Ei skole i å bry seg. Ei skole i å legge merke til hvem som kom inn døra. Ei skole i oppmerksomhet. Ei skole i å ta i mot og legge merke til både det sagte og usagte.

Men også direkthet. Åpenhet. Nysgjerrighet. Hva bryr du deg om? Fortell! Del! La gå at mor mi aldri klarte å lære seg navna på mer enn den innerste vennekretsen. Men hun visst godt hvem folk var. Det veit du når du har sittet rundt et kjøkkenbord. Da kommer det fram. Sånn er det bare.

Vennene mine kan enda snakke om hvordan det var å komme inn kjøkkendøra og møte mor mi. Disse møtene sitter i, nettopp fordi det var møter. Noe blei delt. Noe blei møtt. Noe blei stilt, som en sult. Som en hunger etter interesse, fellesskap eller nærhet. Noe blei stilt, som en tørst etter forståelse, et lyttende øre.

Alt dette handler sult og tørst om. Ved siden av det åpenbare, at vi må ha mat for å overleve. Så når Jesus sier for jeg var sulten og dere ga meg mat; jeg var tørst og dere ga meg drikke så handler det både om at vi har et felles ansvar for at ingen sulter, men ikke minst handler det om å lukke folk inn. På kjøkken, i felleskap, i hjerter. Ta vare på folk. Bryte ensomhet. Tørre å nærme oss hverandre. Tørre å lukke opp. tørre å spørre: er du sulten?

Siv Limstrand

Musikk: Kari Bremnes synger Karin Boyes "I uro" (I rørelse)