En jente på 17 er blitt gravid. Men familien enser det ikke – jenta har da bare lagt på seg. Vi er i 1950-tallets London, og jentas mor uttrykker: Ingen av mine barn gjør noe syndig! I dette hjemmet var det liten plass for å trå feil. Og en natt, full av skam, sniker jenta seg ut, og føder på egenhånd i en fraflyttet kjeller.
Noen dager senere er sannhetens time kommet. Og i det moren får se datteren holde sin lille gutt i armene, er det noe som skjer. Det er som et lite jordskjelv av sannhet rammer livet hennes. Plutselig innser moren – som har gått dag ut og dag inn og fortalt seg selv at det er litt bekymringsverdig at datteren har lagt på seg så mye – plutselig innser hun at hun har vært blind. Hun har levd i en verden der det ikke har vært plass til sannheten om datterens graviditet. Hun har bare sett det hun tillot seg selv å se.
I Bibelen handler frelse først og fremst om livet her og nå. Noen av de viktigste bibelfortellingene om frelse handler om israelsfolket som ble reddet ut av slaveri i Egypt. Om da de var fremmedgjort i eksil i Babylon og ble satt fri. Om den blinde mannen som får synet igjen. Om lys i mørket. Om kvinnen ved brønnen som fikk oppleve aksept og menneskeverd.
Frelse handler om å få oppleve disse fortellingene i våre egne liv. En naturlig konsekvens av det å vokse opp er at vi blir fanger i slaveri under kulturelle forventninger. På 1950-tallet ble man ikke akseptert om man ble gravid utenfor ekteskapet. I dag føler ikke ungdommer seg gode nok om de får under 30 likes på selfien de la ut.
Egypt er ikke et sted i Midtøsten, men et sted i ditt og mitt liv, der vi og de rundt oss holder oss som slaver under forventingenes pisk. Vi lever alle delvis i mørke. Vi blir blinde av våre vante måter å se ting på, vi er fremmedgjort fra Gud og ofte fra hverandre. Så vanskelig er livet.
For moren til den unge jenta ble det lille jordskjelvet i hennes liv, en ny start. Hun omfavnet barnet og oppdro det i sitt hjem sammen med dattera. Jeg tror hun opplevde frelse da barnet i datteras hender stjal hjertet hennes: Hun ble satt fri. Hun så på nytt. Hun aksepterte. Hun fant tilbake til relasjonene. Og det ble åpenbart for henne: Kjærlighet er alt. Gud er kjærlighet. Frelse er kjærlighet. Livet, det sanne livet, er å leve i kjærlighet.
Jens Bjelland Grønvold
Musikk: Peter Hollens feat. Home Free – "Amazing Grace"
