Det er en underlig historie. Jøden Jesus, selveste Mesteren, sa at jødedommens religiøse regler ikke var det viktigste. Han ville fortelle folk at det viktigste var kjærligheten. Viktigere enn sabbaten, eller gudstjenesten om du vil. Jesu ville frigjøre folk fra regelverket. «Sabbaten er til for menneskenes skyld», ikke omvendt. Budet om å elske sin neste overstyrer alle andre bud.
Det er et daglig mas. I reklame, på internett, gatelangs og på TV, er det folk som vil ha din oppmerksomhet. Et preparat gjør musklene mer smidigere. En krem gjør huden yngre. Noen viser fram skjelettbarn og gjør deg ansvarlig om du ikke gir penger til de døende. Andre stønner av Greta Thunberg.
Der er folk, der ute, som har alle svarene. De er politiske ledere og de er religiøse førere. De har sett lyset, de vet sannheten. Og nå skal du bli med.
Følg aldri dem som sier «følg meg». Ikke i politikken og slett ikke i det religiøse. Ja, særlig der, for om dette er kristendommen tydelig. Og annerledes. Vi henvender oss til Gud, direkte; skamløst, nakent. Vi trenger ikke en mellommann. Det var derfor han kom til jorden i kjøtt og blod, for å snakke med oss, direkte.
Budskapet hans forandrer seg med skiftende tider. Han forkynte kjærligheten, men den uttrykkes forskjellig, fra kultur til kultur, fra Midtøsten til Norge og videre til Afrika. Fra mann til kvinne. Ordene faller annerledes fra homofile og transpersoner enn fra streite. Mange har sterke meninger om dem som er annerledes og tenker annerledes, og de ber oss, på Guds vegne, om å følge seg i kampen mot … noen andre.
Så jeg sier: Ikke følg dem som sier «følg meg». Les heller Bibelen og tolk selv hva han sa, han som bad disiplene om å følge ham. De forlot det de hadde. Fiskebåter og familier og jordlapper.
Jeg gjør altså et unntak for mannen fra Nasaret. Og det med god grunn. Han skulle ikke ha noe. Han skulle bare gi noe. Han var troverdig fordi han var blant folk flest, og gikk foran ved å godta dem som var utenfor. Han var skarp mot øvrigheten, stundom grov i kjeften. Men han hadde altså kjærlighet. Grenseløs kjærlighet, en kjærlighet som selv overvinner døden. Og han vil berge oss alle.
Det som går galt; det er ikke Guds skyld, det var hans barns ansvar. For de som sa «følg meg» og som sa «Got mit uns» og som velsignet våpnene og tilintetgjorde «kakerlakkene» og andre «skadedyr»: De kalte seg kristne. Men de var uten Jesu grenseløse kjærlighet.
Tomm Kristiansen
journalist og forfatter
Musikk: Bjørn Eidsvåg – "Du tok ikkje auene dine frå meg"
