Nikodemus var en av de religiøse lederne i Jerusalem. Under påskefesten hadde han lagt merke til at folk snakket om Jesus, at han gjorde under som fikk folk til å tro på ham og følge ham. Nikodemus undret seg over hvem Jesus var som kunne gjøre slike tegn. Men på grunna av sin posisjon i samfunnet ville ikke Nikodemus bli sett sammen med ham.
En natt han ligger våken, fordi tankene kverner, bestemmer Nikodemus seg for å gå til ham likevel, i nattens mulm og mørke, når ingen andre kan se ham. "Rabbi", sier Nikodemus til Jesus, "vi vet at du er en lærer som kommer fra Gud, for ingen kan gjøre de tegn som du gjør uten at Gud er med ham".
Kanskje var det undring? Eller kanskje håp, eller begge deler, som førte Nikodemus til Jesus denne natten. Uansett hva det var, dette første møtet mellom de to skal vise seg å bli en samtale om å bli født på ny - og å la seg føre av ånden.
Jeg er ikke sikker på om Nikodemus syntes han fikk gode nok svar på det han spurte Jesus om, denne natten. Likevel, sikkert er det at Jesus så Nikodemus og at han gav ham svar som han kunne å ta med seg og tenke videre på.
Denne samtalen ble starten på en langvarig vennskapsrelasjon mellom de to. To ganger til møter vi Nikodemus i evangeliefortellingen. Det er som om Nikodemus går gjennom en trosreise sammen med Jesus. Fra å være skeptisk, men undrende, til en som siden tar Jesus i forsvar overfor sine egne, og som til slutt er en av dem som salver sin venns, Jesu kropp, etter hans død.
Det er mye menneskelig å kjenne seg igjen i, hos Nikodemus. Han var kanskje ikke den modigste, den som ropte høyest eller viste seg frem, men han var der, selv om han brukte nattemørket som skjul. Da kom han, med sine spørsmål, med sin undring og beundring til Jesus. Sin tvil og sin tro.
Det var ikke en slik overbevisende tro, uten spørsmål, uten tvil. Det var en tro som måtte modnes, prøves og erfares. Og Jesus tok imot ham, og gav ham tid, noe å tenke på, leve og tro på. Det holdt. Da tenker jeg det holder for meg også, og deg og om kanskje. For alle våre spørsmål, for vår tvil og vår tro, i vårt møte med Jesus, selv om mørket rår.
Kari Hop Fjæreide
prest i Søreide menighet
Musikk: Kim Rysstad - "Så vidunderleg"
