Vi er inne i uken der vi minnes at det er ti år siden terrorangrepene den 22. juli 2011. Hendelsene da, og terrorangrep før og siden, minner oss om hvordan vold og brutalitet er en del av menneskets liv på jorden, men at vi likevel aldri, aldri skal slutte å kjempe mot det som er ondt og vondt.
Når vi opplever hverdagens motbakker hjemme hos oss, sier jeg som trøst til ungdommene våre: «Ja, ja, slikt skjer.» «Prøv å reis deg opp», kan jeg si. «Kom videre – ikke synes så synd på deg selv!»
Slike utsagn kan ha sin verdi. Men de passer kun til de rette anledninger. I møte med dyp sorg eller omfattende lidelse, vold, krig og terror, samme hvor sikkert vi vet at slike ting slett ikke er uvanlige i vår verden, må vi insistere på at dette er ting vi aldri skal slå oss til ro med eller normalisere.
I dagens bibeltekst hører vi historien om det som er blitt kalt den første bevisste voldshandling, den gammeltestamentlige beretningen om brødrene Kain og Abel i 1. Mosebok, fjerde kapittel. Kain tar i misunnelse livet av sin yngre bror Abel, og han må bære konsekvensene av det resten av sitt liv. Historien er et av litteraturens og bibelhistoriens fremste bilder på den vold som følger av sinne, hat og frustrasjon. Uansett om vi ser på dette som en historisk hendelse eller ikke, gir fortellingen oss noen enestående lærdommer om hat og vold.
Og én av lærdommene er nettopp dette: Dersom vi begynner å normalisere hat og fiendskap, ender vi opp med å ta vold og fiendskap for gitt. "Slikt skjer", sier vi da, kanskje etterfulgt av et "Stakkars dem". "Ja, ja, sånn er det". "Livet får bare gå videre".
For all del, vi trenger alle å få vold og brutalitet på avstand, men vi må aldri slå oss til ro med dem. Størst av alt er kjærligheten, heter det i 1. Korinterbrev. Kjærlighet og godhet kan overvinne hatet. Slutter vi å tro på det, er vi på vei mot et kaldt og brutalt samfunn, et samfunn vi slett ikke ønsker.
Så la oss sammen kjempe for noen grunnleggende prinsipper: At vi kan leve sammen med våre forskjeller. At vi ikke skal dyrke hat og fiendskap. At andres hat ikke skal møtes med hat tilbake. Og at hvert eneste menneske har en iboende verdighet. Først når vi insisterer på slike prinsipper, kan vi bryte terrorismens onde sirkler, både utenfor og inni oss selv. Og det fine er at vi alle kan bidra til det.
Henrik Syse
filosof, forfatter og fredsforsker
Musikk: Christian Ingebrigtsen – «Når ingen ser»
