Når dagen slokkes før den har begynt, og asfalten sluker alt lys. Når du veit at nå er det flere uker til du får se solskiva igjen. Når vi lengter mot dagslys. Når mørketida tar grepet om livet i nord. Da kan tungsinnet ta noen og enhver.
Men når nordlyset flerrer over himmelen. Når den blå timen tar grepet om hjertet ditt. Når du ser skinnet i fjellsida av ei sol du ikke ser. Når dagens uforklarlige rosafarge fyller horisonten. Da tenker du ikke så mye på at du er midt i mørketida i Nord-Norge.
Mørke og lys påvirker oss i langt større grad enn vi vil innrømme.
Det er utrolig med dette lyset! Det fantastiske med lys, bortsett fra at det er ganske koselig med stearinlys, er at det aller minste lys, splitter mørket. Det kan være så mørkt, så mørkt. Bekmørkt, som vi sier, men bare det minste lille lys som tennes, tvinger mørket bort. Selv det minste lys splitter mørket, og mørket kan aldri kvele selv det minste lys som skinner.
Det er vel ikke å undres over at vi på den mørkeste tida av året tenner så mange lys. Vi lengter jo på alle måter etter at dagene skal vende. At dagen igjen kan finne lyset - at lyset baner seg vei inn i mørket.
I adventstiden tenner vi lys, og vi får vi løfte om lyset, og ikke hvilket som helst lys. Vi får løfte om det lyset som vi i julen vil få vite om at det skinte i mørket, og mørket fikk ikke bukt med det. Dette lyset er Guds gave til oss, Guds velkommen til oss ut av mørket og ensomheten: vi er ikke lenger overlatt til oss selv. Det er det lyset, julens lys, som gir trøst og viser oss veien ut av desemberens mørke.
Lyset kom til verden i form av et lite barn. Og denne bitte lille babyen er det lyset som for alltid skal tvinge mørket bort. En dag skal han som kalte seg selv ”verdens lys” lyse opp hele verden, og alt som er vondt, trist og vanskelig skal tvinges bort, og alt skal være badet i et godt lys, kjærlighetens lys.
Nå venter vi på jul, men vi venter også på den dagen da dette skal skje – en gang i framtiden. Og mens vi venter på den dagen skal vi tenne lys, og holde lysene tent. For selv om vi ikke kan beseire alt som er mørkt med våre små lys, kan vi gjøre livet lysere for noen. Og når vi gjør det forbereder vi dagen da virkelig ingen krok skal være mørk.
Kristen tro handler om å tenne lys og å leve i dette lyset.
Kristine Sandmæl
Prost i Lofoten prosti
Musikk: Oslo Gospel Choir og Maria Haukaas Mittet - "Lys imot mørketida"
