Ta for eksempel dette kunststykket det er å dra tilbake dit du kom fra. Jeg har bodd lenger i Oslo enn i min barndoms by. Allikevel kaller jeg fortsatt reisen tilbake dit for en ”hjemreise".
Og der... der er du på mange måter en fremmed. Ingenting er som før. Og den endringen har ikke du vært med på. Og så står du der og stirrer på din barndoms by og tenker; Når skjedde dette?
Det har skjedd noe med deg.
Og det har skjedd noe med dem.
Og du kan egentlig aldri helt vende tilbake.
Du og byen har gått videre hver for dere.
Jesus virker ikke alltid like lur. Eller forutseende. Han har tatt turen innom den byen der han vokste opp. Og han gjør jo ingenting stille og rolig, den mannen. Så han må selvsagt begynne å undervise i synagogen. Det står ingenting om hva han talte om men det faller ikke helt heldig ut.
Og det er klart; det kan ikke være lett at tømmermannens sønn dukker opp i byen etter lengre tids fravær og for eksempel påstår han er Guds sønn. Så landsbyens innbyggere blir forarget. ”En profet blir ikke foraktet noe annet sted enn på hjemstedet sitt”, sier Jesus. Han er oppgitt. Og så legger han bare hendene på noen få syke, står det., og drar derfra.
Jeg tror Jesus som så mange både før og etter han, denne dagen fikk kjenne på dette vanskelige ved å vende tilbake.
Jesus var på mange måter hjemløs i sin vandring. Hans tilhørighet var hos sin Far. Eller i seg selv var han hjemme. Hva hadde egentlig han å vende hjem til? Hos oss var han en hjemløs. En fremmed. Av noe annet enn oss…og likevel som oss.
En gang vendte Gud tilbake til sitt skapte. Han, lyset, kom til jorden. Til sitt eget, men vi tok ikke imot ham. Og så vandret han her med en drøm om at vi skulle bli seende i mørket - og en lengsel etter å vende hjem til Far og falle til ro i seg selv og i fellesskap med oss.
Og i sin væren her på jorda dro han fra de få for å være sammen med oss alle. Og hvem er han for oss nå da? Vi kan i vår undring lure på hva som skjer når han igjen gjester sitt folk og trår i våre gater. Hvis du kommer tilbake en dag, Jesus. Hvilken vei vil du ta for å komme hjem? Og hva har du å komme hjem til? Og hvem vil være der for å ta imot deg?
Jeg tror Jesus er hos meg.
Og at han er i på børs og i katedral.
Hos gatas folk og byens larm og
I bygd og by og fjord…
Jeg tror Jesus kommer på sykkel.
Jeg tror har trår i våre sko og kjenner
Etter hvor det trykker.
Fordi vi er hans egne.
Som han hele tiden kommer til.
For jeg ser han i deg. Og hele tiden vender han tilbake i hvert eneste ansikt jeg møter. Han kan den kunsten – kunsten å vende tilbake.
Hanne Elstrøm
Musikk: Kari Bremnes - "Hvis du kommer tebake igjen"