Her forleden skjedde det igjen! Jeg skulle holde et foredrag for næringslivet og da programleder for arrangementet skulle introdusere meg, var "gladkristen" en av betegnelsene han brukte.
Burde jeg bli fornærmet? Burde jeg bli flau og skamfull? Hvorfor, innimellom alle andre flatterende opplysninger om meg som neste foredragsholder, måtte han også nevne "gladkristen"?
Hva menes egentlig med å være en "gladkristen"? Jeg har muligens ett litt negativt forhold til den benevnelsen. Jeg forbinder det med dømmende ateister, som ønsker å latterliggjøre alt og alle som ikke tenker og tror som dem.
De bruker utrykket "gladkristen" som en hån mot dem som uttrykker sin glede over å ha funnet fram til troen på Gud. Jeg har aldri hørt noen omtale en ateist som "gladateist"? Kanskje det ikke er så morsomt å være ateist?
Men igjen: er det en grunn til at også en programleder i respekt og kjærlighet omtaler meg som en "gladkristen"? Jeg tror det! Og jeg må innrømme det: jeg ER en "gladkristen"! Hvordan skulle jeg kunne la være å takke Gud for det livet han har gitt meg? Han har skapt meg, og han har fulgt meg til tider tett fra jeg var liten gutt, ikke minst når det har stormet som verst.
Jeg opplever også at han har velsignet med mye godt i livet: Jeg har gode foreldre, fantastisk kone, herlige unger, supre kollegaer og en uvirkelig morsom jobb! Gud viser meg også mye kjærlighet, ikke minst når jeg slettes ikke har fortjent den!
Guds nåde er ubegripelig stor, og en kilde som jeg kan hente fra hver eneste dag. Det gir livet mitt uendelig verdi å kunne henvende meg i ett og alt, hver eneste dag til noe som er mye større en meg selv. Det er ikke nedtrykkende og frarøvende å tro på en kjærlig Gud, det er livgivende og oppløftende!
Jeg er uten tvil et bedre menneske de periodene av livet jeg klarer å leve nært til Gud. Jeg er ikke helt der nå om dagen, men jeg er klar over det og skal gjøre noe med saken. Og igjen: det er fantastisk som menneske å vite at Gud alltid er der for meg når jeg søker Han. Gud gjør meg til en bedre utgave av meg selv, en jeg klarer på egenhånd. Det er min oppriktige erfaring etter å ha levd med Gud, til og fra, gjennom livet til nå.
Skulle jeg ha dårlig samvittighet fordi jeg fryder meg over livet og mitt forhold Gud? Slettes ikke! Er det noe Gud ønsker, så er det nettopp at vi skal glede oss over det livet vi har fått. Og virkelig livsglede, handler ikke om materielle ting. Den gleden Gud gir, når langt innenfor hvert enkelt menneskes fasade.
Jan Erik Larssen
Musikk: Samuel Ljungblahd - "If the Lord has been good to you"
