Her om dagen stakk jeg innom verkstedet til kameraten min Lars. Der var det rotete. Esker og kasser fylt med bildeler lå stablet i flere lag. Motor og girkasse til klassisk Ford MK2, tilsvarende den rallybilen Martin Schanke herjet med på 80-tallet. Alt demontert i tusen biter. Og dette skal dere få til å funke igjen spurte jeg? Ja,ja! Det eneste som mangler er et svinghjul, en sperre og et par bolter. Når motor og gir er bygget opp igjen og på plass i bilen kommer den til å rulle videre i 20 år til, minst!
Jeg lurer på hvor mange mennesker som føler seg på samme måte i dag. Demontert. Mennesker som opplever at livet har stoppet opp og at den de var har blitt plukket fra hverandre bit for bit. Det er så mange mennesker jeg kjenner som har stilnet det siste året. Folk med store planer, på startstreken av en spennende karriere eller ny livsvei. Før gikk det ikke en uke uten at jeg hørte nytt fra mange av dem, men nå har jeg hverken sett eller hørt fra dem på over et år. Det ble stille. Jeg ble stille. Kan det tenkes at enkelte av disse menneskene nå ligger demontert.
Jeg lurer på om gjenåpningen av samfunnet kan virke skremmende på enkelte. For om den trygge plattformen du sto på for et år siden er smuldret bort, og de gode kortene du hadde på hånden ikke gjelder lenger i det nye spillet. Hva da?
Jeg har ikke klart å være det medmennesket jeg ønsker å være i dette pandemiåret. Mine beste evner og egenskaper kommer til sin rett i fysisk møte med andre mennesker. Det er ikke mange jeg har møtt det siste året. Tingene mine skinner, garasjene har aldri vært så ryddige, jeg har kastet og solgt unna ting jeg ikke fikk bruk for. Nærmest tatt ryddeprosessen man først tenker på når døden nærmer seg. Men disse tingene blekner i verdi sammenlignet med det å bety noe for et medmenneske.
Jeg søker enda en gang til bestevennen min Jesus. Hån var rå til å oppdage de menneskene som trengte han mest, midt i mylderet av folk som trengte seg på. Jesus visste at demonterte mennesker ikke evner å selv be om hjelp. De trenger å oppdages. Jesus var våken og villig i møte med dem som følte seg svake og nedbrutt.
Men et demontert menneskeliv er ikke noe mindre verdt. Jeg tror at du - og jeg, er i dag Jesu hender og føtter. Vi er satt til å få det beste ut av hverandre og hjelpe våre venner og bekjente som sliter og har det tungt. Og har du som jeg, passert 50 år, har vi vel begge vært der at vi har trengt hjelp. Vi vet hvor avgjørende det er for å komme oss videre.
Jeg vil be Gud om at han må gjøre meg våken og villig når samfunnet åpner opp igjen. Kanskje har nettopp jeg den delen som skal til for å få et demontert menneske til å gå videre i 20 år til, minst.
Jan Erik Larssen
Programleder og foredragsholder
Musikk: Latifah - "Fix me Jesus"
