Morgenandakten tirsdag 16. mai

Om korps

Ragnhild Bjørvik Opsahl
Foto: Bernt Olsen

Jeg elsker korps! Selv om det er 12 år siden jeg og klarinetten min sluttet i Sør-Tromsøya Skolekorps, gleder jeg meg til korpsene begynner marsjtreningen ute på våren, og jeg får nesten gåsehud av å se alle korpsene som spiller på 17.mai. Selv Jeg skal innrømme at korps ikke alltid høres ut som en gjeng profesjonelle musikere. Mange skolekorps er rågode, selv om kanskje ikke alle er…helt det. Men så er det jo nettopp derfor jeg elsker korps.

For korps er kroppsliggjørelsen av slagordet: Alle skal med. I korps er det ikke spørsmål om å være best. Det er ikke engang et spørsmål om å være god eller dårlig. Du er med, på det nivået du er, og med de utfordringene du klarer. I korps er alle like viktige, for uten at alle er der, så er det ikke korps.

I korps er det ingen vinnere og tapere, for korps er bygd opp om fellesskapet, ikke enkeltprestasjonene. Derfor snakket vi i korpset snakket om vi og oss. Den eneste gangen vi snakket om ”de andre”, var da vi møtte de andre skolekorpsene på 17.mai og vi skulte lett utfordrende på hverandre.

Og korps er, slik jeg ønsker at kirka skal være. Og slik jeg skulle ønske at vi mennesker oppførte oss mot hverandre.

At også kirka og måten vi er mot hverandre er tuftet på verdien om et oss, ikke et vi og de andre. At verken kirka eller vi enkeltmennesker opererte med noe A-lag og B-lag, men sto støtt på at vi alle står likestilt både for Gud og for hverandre. At vi ikke forteller hverandre at vi må alltid skal bedre, men at den vi er allerede er god nok, fordi vi allerede er skapt i Guds bilde.

Så er det ikke alltid vi har fått det til. Det er dessverre mange eksempler på at kirka har operert med et skille på innenfor og utenfor. Og det tror jeg at både du og jeg også har gjort. Det er vi nødt til å slutte med. For ellers er vi ikke ei sann kirke. Og ellers skaper vi ikke det samfunnet vi burde leve i.

Men sammen skal vi få det til. Det vet jeg. Og når det blir vanskelig, så skal vi gå ut ilag og lære av skolekorpsene. For da vet vi hva vi skal gjøre. God 17.mai i morra. Bruk dagen til å heie på et korps.

Ragnhild Bjørvik Opsahl

Musikk: Marianne Borhaug - "No livnar det i lundar"