Matteus 28, 16-20
Hva er det som karakteriserer et barn? Det er tilliten, spontaniteten, å være i øyeblikket. Barn kan bryte ut i en sprudlende trillende latter, - for i et neste nå, - å gråte. Barnet lever intenst, - Nå,- i øyeblikket.
Jeg tror det er noe av dette som gjør at vi voksne kjenner at vi virkelig lever når vi er sammen med barn. Det er som om barnet gir oss liv, - gir oss litt av livet sitt.
Barn gir oss liv, fordi det godtar oss slik vi er.
Noe av det beste og artigste jeg visste som prest var å stikke innom en bestemt barnehage i menigheten. Jeg var der ofte. Så jeg ble godt kjent der. I ettertid har jeg oppdaget at jeg stakk ikke spontant innom bare fordi det var jeg som skulle formidle noe til barna, men også fordi jeg hadde behov selv for å være der.
Jeg gikk alltid glad og styrket derfra. For der inne levde jeg virkelig. Straks jeg kom innom porten kom de løpende mot meg og ropte og jublet; Tor, Tor kom bli med meg, - Tor, Tor kom å se her. Og jeg måtte bare sette meg ned på benken og de kravlet rundt og på meg, to satte på fanget mitt, en hang bak på ryggen min med hendene rundt halsen min. Og en begynte å se på ansiktet mitt og ble opptatt av ei mørk skjeggrot og begynte å kjenne på den og lurte på; "Hva har du her?"
Og jeg lot dem bare holde på. For jeg likte det. Jeg kjente; Nå lever jeg. Jeg får være akkurat slik jeg er. Her tar de imot meg som jeg er. Og jeg kjente at slik gav de meg liv tilbake. Når barn kommer springende imot oss, kan vi ikke annet gjøre enn å åpne armene,- og ta imot.
"Den som ikke blir som et barn, har ikke skjønt hvem Gud er." sier Jesus. Jeg tror det er noe av dette Jesus er inne på når han snakker om at vi må bli som barn. Vise spontan tillit til Gud, slik barnet viser spontan og umiddelbar tillit og glede når det møter en som vil dem vel.
Gud gir noe langt dypere og mer enn hva vi mennesker kan tenke og leve ut. Gud elsker sine barn gjennom alt. Gud tar imot oss slik vi er. Han krever ikke noe. Alt er av nåde.
«Hvem er den største i himmelriket?», spurte disiplene Jesus. Da kalte han til seg et lite barn, stilte det midt iblant dem og sa; «Den som gjør seg selv liten som dette barnet, er den største i himmelriket.»
Og Jesus tok barna inn til seg, - og velsignet dem!
Barnet i oss viser oss veien - til Guds hjerte.
Tor Singsaas
biskop emeritus av Nidaros bispedømme
Musikk: Gustav Lorentzen – "Barn har rett"
