Lukas 18: 9-14
Jesu ord og Jesu liv snur helt om på tilvante religiøse forestillinger. Jesus handler ikke ut fra tanken om at religionen er for de mektige, for de prektige, for de lærde. Men Jesus handler ikke i tråd med samfunnets vanlige maktforestillinger. Han bryter regler og rangordninger.
Til noen som stolte på at de selv var rettferdige, og så ned på alle andre, fortalte Jesus denne lignelsen: «To menn gikk opp til tempelet for å be. Den ene var fariseer og den andre toller.
Fariseeren stilte seg opp for seg selv og ba slik: ‘Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, de som svindler, gjør urett og bryter ekteskapet, eller som den tolleren der. Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.’
Tolleren sto langt unna og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: ‘Gud, vær meg synder nådig!’ Så legger Jesus til: Jeg sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke. For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.»
Hva er dette for noe? Hva i all verden er det Jesus sier? Hva slags kjipe-Jesus er dette? Skal man gå rundt og tenke nedsettende tanker om seg selv? Er det ikke derfor kristendommen har fått rykte på seg for å ha et dystert menneskesyn?
Jeg tror at skal du forstå hva Jesus faktisk sier her, er det nødvendig å se på sammenhengen og sammenstillingen av de to han forteller om. Tilhørerne visste at det var fariseeren som var den moralske vinneren.
Den respekterte, han som faktisk levde et lite klanderverdig liv. Han holdt lovens bud og fulgte reglene. Han var vel ansett og høyt verdsatt. Og han så ned på andre. Eller var det derfor han så ned på andre? Han holdt seg selv som bedre enn andre, fordi han ikke svindlet, gjorde urett eller brøt ekteskapet.
Fordi han fastet i henhold til reglene, eller faktisk mer enn det foreskrevne. Han tok for gitt at han derfor var et bedre menneske enn tolleren. Og tollerne hadde et skikkelig dårlig rykte. Og med god grunn. De var ansett som skurker og svindlere, med aktiv lav moral.
Tolleren erkjenner det. Han skryter ikke på seg høy moral, han står ansikt til ansikt med seg selv, og har ikke annet å si enn: «Gud vær meg synder nådig!»
Vi vet det så vel, alle som har levd en stund: Vi går på trynet i moralen rett som det er. Vi gjør oss skyldig i overmot og hovmod. Dette vet vi: I hvert fall hvis vi skal være forsøksvis ærlige. Slik tolleren var. Han står der, i naken selverkjennelse og ber om nåde. Og nettopp slik, løfter Jesus ham frem, som en som er rettferdig for Gud. Men om du ser ned på andre, rammes du av Jesu sterke ord: Den som setter seg selv høyt, skal settes lavt.
Så vet vi det, når vi står der, rystet av selverkjennelse og byrden av våre liv: Av og til er det nok å be om nåde.