Hopp til innhold

Morgenandakten tirsdag 11. mai

Rett innenfor kirkedøra ligger det en bibel innpakket i matpapir, med bibelordet om at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer ut av Guds munn.

Vi er på bibelvandring med 8-åringer og konfirmanter i Skjåk. Gjennom en vandring fra post til post i kirkerommet skal de få bruke både opplevelser og erfaringer, smak, lukt og inntrykk til å bli kjent med Bibelens ord. De får prøve å bygge Babels tårn med treklosser, finner en hvilekrok med gode hjerteputer å synke ned i hvor ordet om Jesus som sier ”kom til meg alle dere som har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile” blir lest, og de finner hjertegodterier på prekestolen. Bak i det hemmelige rommet – eller sakristiet som det heter - finner de den gamle julekrybba med halm fylt med kirkesølvet. Der får de høre om den største skatten – Jesus – og om de store skattene – dem selv, de som er mye mer verdt enn alt gull og sølv og edelstener i hele verden! Verdt å elske, hver eneste en av oss, av han som gikk veien fra krybben til korset.

Ut fra sakristet går veien til posten midt foran alterringen, der hvor brudepar pleier å stå. Der finner vi dette bibelordet, som også er bibelteksten vår for i dag fra Johannesevangeliet kapittel 15, vers 12: Jesus sier: Og dette er mitt bud! Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere.”

Det er et rørende øyeblikk når de store og noen ganske så tøffe konfirmantene bøyer seg ned to og to og lager gullstol, slik at 8-åringen kan legge en arm om hver av dem sin hals og løftes opp og fram for oss andre. Det er sterke øyeblikk, ofte fylt av mye latter, og samtalen som følger etterpå gir spennende tanker om hva det vil si å elske hverandre slik Jesus elsker oss: At det handler om å se på hverandre slik Jesus ser oss, som verdt å elske, alle som en. At det handler om å løfte hverandre opp, og ikke trykke hverandre ned, og at det er lettere i fellesskap enn for en og en. At det er de små som aller mest trenger å løftes opp og fram. Og at alle vi angår hverandre slik alle vi angår Jesus.

”Du reiser meg opp!” Tenk å kunne si det om Jesus, og til hverandre.
Det minner meg/oss? om at jeg/vi? faktisk aldri er alene./evt: I dag kan det få minne deg om at du aldri er alene.

Hege Fagermoen

Musikk: You raise me up - Johs Groban



Skog