Matteus 21, 10 - 17
På folkets hus i Kirkenes henger en fane med skrifta "Ned med tronen, alteret, pengevældet". For over hundre år siden ble denne båret under opptøyer og vold fra politiet i Kirkenes.
Det var Ellisif Wessel som hadde skrevet og sydd fanen, men i kampene som utspilte seg revnet den. Ellisif Wessel var legefrue og blant grunnleggerne av Grubeforeningen Nordens klippe – den aller første fagforeninga for gruvearbeidere i Sør-Varanger-samfunnet.
Det er forståelig at det ble sett likhetstrekk mellom kirka, styresettet og kapitalen. De fremsto som en felles fiende, som det naturlig nok ble mobilisert til felles kamp mot. Opprøret var berettiget. Det var både urettferdig og udemokratisk at et lite mindretall bestemte over det store flertallet og beriket seg selv, mens de holdt tilbake goder. Øvrighetas lokale representanter var en liten, men mektig elite som forsterket hverandre ved å spille på lag.
Jeg har også vært rasende på kirka. Rasende på den delen av kirka som har spilt på lag med øvrigheta. På spritselgeren og presten som lot samer drikke seg fra både flokk og familie i Kautokeino. På embetsmennene som i Vår Herres navn brant kvinnfolk på bål i Vardø. På kirkas menn som stilte seg på kapitalen sin side i kampen om levelige arbeidsforhold for gruvearbeidere og vanlige folk i Sør-Varanger.
Mitt voksne liv har vært en runddans i tro og tvil. Helt til jeg skjønte hvor feil det er å ta avstand fra Gud på grunn av menneskers uttrykk for tro. Min vei til troen har i stor grad dreid seg om å se at menneskers handlinger i Guds navn ikke er Gud.
Det er lett å vakle mellom tro og tvil. På den ene sida trekkes man mot tryggheten, gleden i budskapet om nestekjærlighet og ønsket om å tro på det som er godt. På den andre sida står en voldsom forakt for fordømmelse. Undertrykkelse og ideen om at vonde, meningsløse hendelser skulle være en straff fra Gud.
Jeg tror at om Jesus levde i Sør-Varanger-samfunnet på den tida, så ville han vært på de undertryktes lag. Han ville tatt på seg å holde fanen høyest når det stormet som verst. Sjøl når politiet prøvde å slå den ut av hendene på han, ville han tatt i mot med kroppen og bedt om styrke, før han tok et like hardt oppgjør med kirkas menn da som han gjorde med fariseerne i sin egen tid.
For Jesus gikk inn på tempelplassen og jaget ut alle dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker og sa til dem: "Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule." Det står i Matteus.
Visst er det makt i de løftede hender. Men det er det sannelig i de foldede og.
Kirsti Bergstø
sosialarbeider og nestleder i SV
Musikk NRK P1: Majorstuen og Camilla Granberg - "Juledrøm"
Musikk NRK P1+: Mari Boine - "Mu Vaibmu Vadjol Doppe" (Mitt hjerte alltid vanker)
