Hun stod og frøs utenfor huset til noen som feiret jul, og hun lengtet etter å få del i lyset og varmen der inne. Men hun hadde ei eske med fyrstikker i handa. Hun holdt liv i seg så lenge hun hadde ei fyrstikk å varme seg på. Da hun hadde brukt opp den siste fyrstikka, frøs hun i hjel.
”Jeg er Verdens lys”, sa Jesus om seg selv. Vi har nettopp feiret jul for å minnes at Vårherre kom til vår verden som et lys i mørket. Men hva betyr det? Hva er det med lyset som minner oss om Gud?
Lyset gir oss trygghet. Det trenger vi i møte med ondskapens krefter. Folk var mer overtroiske og mørkredde før i tiden. De innbilte seg at mørket var tilholdssted for de onde kreftene i tilværelsen. Det føles fortsatt tryggere å gå på en vei som er opplyst av veilys enn å gå i mørket.
Mange mennesker nordpå feirer soldag en av disse dagene i januar. Her i Bodø kan vi se sola i dag for første gang i det nye året, hvis det er klarvær. Jeg kjenner hvor godt det er langt inni sjela å se sola, etter at den har vært borte i en måned eller to. Det er når vi har så lite av lyset at vi merker hvor viktig det er.
Dagens bibelord passer godt på soldagen. Det står skrevet hos Forkynneren: ”Lyset er en fryd for øyet, synet av sola gjør godt.” Fork.11,7
Vi tenner mange lys i kirka. Vi gjør det også for å beskytte oss mot all ondskapen i verden. Når vi tenner et lys, kan vi minne hverandre på om at Jesus er Verdens lys. Det er trygt å tenke på.
Odd Eidner
Musikk Lys til nattsvart jord Helene Bøksle