Morgenandakten tirsdag 10. september

Kilden til glede og fred

Kristine Sandmæl
Foto: Lars Haugdal Andersen

Matteus 6, 33

Hun var en ung kvinne med en lys og lovende fremtid. Hun hadde en god utdannelse og hadde levd et godt liv i hjemlandet sitt.

Nå sitter hun bak et gitter og øyne hennes er fylt av fred og glede. Hun smiler mot oss, og vi lurer på hvem hun egentlig er. Hun er en ung kvinne, som har sagt farvel til alt det vår verden har å tilby av velstand og lykke, for å vie sitt liv til å be for oss som lever midt i den.

Vi er på besøk hos noen kvinner som bor i Tromsø, i et flott hus, med en vakker hage rundt. Tromsøs vakreste tomt sies det, både når det gjelder plassering og hvordan det ser ut der.

Huset er et kloster. Et Karmelitter kloster. Nonnene ser det som sin oppgave å være i konstant bønn for verden. Deres liv er lagt opp omkring døgnets tradisjonelle tidebønner.

Vi kommer inn i den vakre klosterkirken litt før det er tid for vesper. Det er helt stille der, og ikke et menneske å se. Plutselig går det i en dør, og nonnene kommer inn i kirken og finner sine plasser. De leder oss i tidebønnen med den vakre sangen sin. Disse nonnene har hele seg med i tilbedelsen. Hjerte og sjel er med, ikke bare stemmen.

Etter gudstjenesten får vi møte henne, den unge kvinnen som smilte så godt til oss da vi kom. Hun gjør et dypt inntrykk på meg øyne hennes stråler av glede og av trygghet. En slik fred og glede har jeg aldri sett før. Øynene hennes har sett en sannhet. Hun har funnet sin fred. Hun har funnet sin styrke.

Hun forteller om livet i klosteret. Om et liv i rutine. Et liv i nøysomhet. I avhengighet av andres gaver. Andre menneskers giverglede avgjør om det er mat på bordet. Selv eier de ingenting.

Hun forteller om freden hun har funnet. Sammen med den sanne, gjennomtrengende og smittende gleden har hun funnet denne freden i et, for henne, avsidesliggende kloster, i et liv i taushet, en taushet bare brutt av tidebønner. Hun har ingen problemer med å innordne seg i dette klosterlivet. Hun har overlatt livet sitt i Guds hender. Hun har fulgt den planen som hun tror Gud har for livet hennes.

Hun har oppdaget hemmeligheten. Hun har funnet kilden. Hemmeligheten om at kilden til den sanne gleden ikke ligger i hvor mye vi kan skaffe oss av ting. Ikke i å ha full kontroll på alt i livet. Ikke i å leve et liv rikt på materielle goder. Hemmeligheten til glede og fred ligger i å finne fram til den kilden som kan gi nettopp glede og fred: kilden det strømmer levende vann fra. Vann som er livgivende. Som gir styrke. Jesus.

Den unge nonnen i Tromsø har funnet denne kilden i et klosterliv. Hun har søkt Guds rike, og fått alt annet i tillegg. Måtte også vi finne den samme kilde på vårt sted.

Kristine Sandmæl

prost i Lofoten prosti

Musikk: Anne Grete Preus og Vibeke Saugestad - "Har alt"