Slik Paris er kry av Eiffeltårnet, Roma fremhever Peterskirken og Oslo lovpriser Vigelandsparken, skrøt innbyggerne i Efesos uhemmet av Hadrians tempel, Amfiteatret og Biblioteket.
Men det gode kan bli det bestes fiende. Paulus skjønte at Efesos var i ferd med å utvikle seg til en materialistisk, strebersk by med mennesket i sentrum og Gud attåt som et slags allehåndekrydder. Selv satt han fengslet i Rom, og tenkte på de som bodde i Efesos, men kanskje også litt på deg og meg. Nesten som han undret seg: I Norge har de alt, men det er også alt de har. Hvis de fortsetter å gjøre alt de har lyst til har de snart ikke lyst til det de gjør. Da er vi blitt fattige midt i rikdommen.
Bekymringen førte ham altså til Efesos og tre års virksomhet som ikke gav ønskede resultater. Han skildrer hvor slitsomt det var å bli avvist i Efesos: «Jeg var i fare hver time, og døde litt hver dag”. Men han ble ikke dum av skade. Fra fengslet i Rom skrev han brevet til menigheten i Efesos om nåde. Kristendom handler ikke om å ta seg sammen, men om å ta imot. Kristendom handler ikke om å gjøre seg verdig, men om å oppleve at alt er gjort ferdig fra Guds side. Kristentroens utgangspunkt er derfor ikke våre kloke hoder, eller vår innbitte vilje, men Kristi gjennomborede hjerte, hender og føtter.
På latin heter ordet nåde gratia, som er opphavet til vårt ord gratis og det engelske grace- ”amazing grace”. Da sønnen vår, Andreas var åtte år, kikket han en dag på et veggbroderi og spurte: ”Er det alt med måte det står?” ”Nei”, sa vi, ”det står: Alt av nåde”, slik også Paulus sa det til de prestasjonssterke og nådeløse innbyggerne i Efesos: ”Av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave”.
Per Arne Dahl
Musikk: Mahalia Jackson - "Amazing grace"