Morgenandakten tirsdag 1. desember

Menneskers tro

Petter Fiskum Myhr
Foto: Olavsfestdagene

Som barn i en indre­misjons­familie på 60-tallet fikk jeg tidlig lære om alt det som var syndig. Å gå på kino, spille fotball på søndager, popmusikk, langt hår for gutter, bukse­smekk foran for jenter og alkohol, selvsagt, både for gutter og jenter – og sex før ekteskapet, det var virkelig det store fallet.

Alle disse praktiske reglene var begrunnet i Guds ord, det man kunne lese ut av Bibelen, for eksem­­pel i Johannes’ første brev:

Elsk ikke verden, heller ikke det som er i verden. For alt her i verden – sanselig begjær og øynenes lyst og hovmodig skryt på grunn av rikdom – det er ikke av Faderen, men av verden. Og verden forgår med alt sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.

Så gikk det noen få år, og plutselig var det greit med kino, det var greit med popmusikk, det var greit med langt hår, det var til og med greit med alkohol, og som om ikke det var nok: Sex før ekteskapet og samboer­skap ble helt alminnelig.

All denne endringen – en helt annerledes livsførsel – innenfor den samme religiøse tradisjonen i løpet av bare noen få år! Og uten at mange av de religiøse lederne tok et tydelig oppgjør med hvordan de hadde forkynt tidligere. Det fikk heller ikke konse­kvenser for deres bibelsyn. Fra talerstolen var det som om ingenting var forandret.

I et større perspektiv kunne jeg ha nevnt biskopenes kamp mot parlamentarismen på slutten av 1800-tallet, kampen mot kvinnelige prester på 1900-tallet og kampen mot like­kjønnet ekteskap på 2000-tallet. Kristen­dommen endrer seg med tiden, hele tiden.

Under en konsert for Kirkelig Kulturverksted på Olavsfestdagene i 2014, fortalte diri­genten for SKRUK, Per Oddvar Hildre, at Henning Sommero ikke fikk spille i kirken på 70-tallet, fordi han hadde el-piano. Da lo publikum godt, men Hildre repliserte: «Ja, dere ler nå, men hva vil man le av om 30 år som dere står for i dag?»

Det er lite som forandrer seg så mye som religion. Reformasjonen var ikke bare noe som skjedde for 500 år siden, reformasjonen må være en kontinuerlig prosess.

For vi ser stykkevis og delt

Vi er ikke Gud

Vi ser som i en gåte

Petter Fiskum Myhr

Musikk: Arne Domnerius Kvartett - "Löfterna kunna ej svika"