NRK Meny
Normal

Morgenandakten onsdag 9. september

Det kunne vært oss

Siv Limstrand
Foto: Cathrine Dillner Hagen

Djupt i mennesket ligger lengselen etter frihet. Djupt i mennesket ligger behovet for respekt. Djupt i mennesket ligger trangen til å komme seg unna undertrykking, nedverdigelser, sult. Djupt i mennesket ligger drømmen om et verdig og godt liv.

Jeg tror vi er slik fra Skaperens hånd – for Gud så på skaperverket sitt og sa at det var godt, dag for dag etter som det steig fram, slik skapelseshistoria forteller i sin mytiske form. Gud så at det var godt.

Så når noe ikke er godt - når urett, krig, nød – eller rett og slett mulighetene til overlevelse ikke er der, vil mennesket søke bort. Verdenshistoria er full av folkevandringer etter katastrofer, hungersnød, kriger. Eller flukt ut av undertrykkelse. Slik vi leser det i Bibelens andre bok, Exodus, som betyr utgang. Og nettopp handler om Israelsfolkets utgang eller flukt fra slavedriverne i Egypt.

Heldige var de som blei bønnhørt, av Herren sjøl: Jeg har sett mitt folks nød i Egypt og har hørt skrikene deres under slavedriverne. Jeg kjenner deres smerte. Jeg har steget ned for å fri dem ut av hendene på egypterne og føre dem opp fra dette landet og inn i et godt og vidstrakt land, inn i et land som flyter av melk og honning, stedet hvor kananeerne og hetittene, amorittene og perisittene og hevittene og jebusittene bor.

Heldige var det folket som blei bønnhørt på en slik måte, og blei ført i trygghet, sjøl om det tok 40 år gjennom ørkenen. Heldige var det folket som tatt i mot og gitt nye livsmuligheter, og ikke returnert ved grensa, eller båten hindra fra å legge til land.

Heldige det folk som ikke fikk beskjed om at de skulle hjelpes der de var. Heldige det folk som ikke blei kalt for lykkejegere, eller snyltere på velferd andre hadde bygd opp. Det berga livene deres.

Jeg kan ikke annet enn tru at Vårherre også ønsker frihet for de som lever under undertrykkende regimer i vår tid, at Skaperens omsorg strekker seg til Syrias barn, Palestinas ungdom, Afghanistans fedre, Sudans mødre.

Sånn blir historia fra Bibelens andre bok også ei eksempelfortelling. Slaveri og undertrykking er av det onde, det er mulig å finne nytt liv, det er mulig å bli tatt i mot. Og det er et etos som rettes til oss om å ta imot, slik kananeerne og hevittene og hettittene og de andre gjorde.

Vel vitende om at det kunne vært oss. Slik det har vært, for ikke lenge sia. Enten det var sult som tømte bygdene våre for amerikafarere, eller krig som gjorde oss til flyktninger i Sverige.

Nå er det vårt valg som gjelder.

Siv Limstrand

Musikk: Marthe Valle - "Trua og veien"