Matteus 25, 45
Hvordan så han ut, mannen fra Nasaret? Det vet ingen, men vi kan gjette. Han hadde iallfall ikke blå øyne. Og han hadde slett ikke en lang kjortel. Det var for eliten, som han ikke tilhørte. Jesus gikk trolig rundt i en kort tunika. Ingen av evangelistene beskriver Jesu utseende. Han pekte seg altså ikke ut.
I Afrika møtte jeg en annen frelser. I den svarte townshipen Khayaelitsha i Cape Town henger han over alteret, og er svart. Jesus er kledd i en hvit kappe, og har forresten ei AIDS-sløyfe festet til brystet.
Bibelen gir oss helt andre svar på spørsmål om Guds ansikt, og hans sønns kroppslige uttrykk. I Bibelens første bok skaper han mennesket i "sitt bilde", vi er altså et speilbilde av Gud. Det blir ganske luftig, når ingen av oss har sett ham.
Men gjennom historien og teologien viser Gud seg gjennom sønnen. Jesus er altså Gud i virkeligheten.
I mange religioner er det den opphøyede gud vi møter. Tanken om Gud som blir født som et fattig barn, knuses av slike forestillinger. Hans familie blir flyktninger, ifølge tradisjonen. De er underlagt alle andre menneskers fortredeligheter med frykt og angst, kulde og lidelse, hån og skam, forfølgelse og hat.
Da faller noen bilder av en annerledes Gud på plass. Jesus ber ikke om å bli tilbedt. Han vasker disiplenes føtter, han snakker til oss som om vi var venner og kamerater. Han tar barna på fanget og holder dem opp som forbilder for oss andre. Ja, han går lenger. Den som tar imot dette barnet i mitt navn, tar imot meg, siterer Lukas ham på.
Derfor var det Jesus du så ligge i vannkanten på ei strand i Tyrkia i 2015. Sjøen skylte over ansiktet til tre år gamle Aylan. Derfor var det Jesus du så, som under oppstanden i den jødiske ghettoen i Warszawa i 1943, et skremt barn strakte hendene over hodet.
Derfor var det Jesus du så i kassakøen, han som ikke hadde penger til å betale. Det var Jesus som måtte bli hjemme, da de andre barna dro på en litt for dyr leirskole.
Jeg har ikke tall på alle dem jeg har snudd ryggen til, og jeg har sagt til meg selv at det var jo ikke mitt ansvar. Folks ulykke kan, for alt jeg vet, være selvpåført! Men for sent oppdaget jeg hvem de var. For Lukas hadde nok et sitat: Det dere ikke gjorde mot en av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg.
Tomm Kristiansen
journalist og forfatter
Musikk: Anita Skorgan – "Kyrie Eleison"
