Normal

Morgenandakten onsdag 9. desember

Å ikke få det til

Ulf Børje Rahm
Foto: Christer Rahm

"Tigergutt, du lovte!". Husker du hvor det kommer fra? Vi er i en liten, men populær fantasiverden som har fått navnet Hundremeterskogen, bebodd av en ganske spesiell venneflokk. Sprett er rasende på Tigergutt. "Du lovte!". Tigergutt hadde nemlig lovet å ikke bumpe mer. Men, som Tigergutt sier: "Bumpe er det tigergutter kan best". Så klarte han ikke å motstå fristelsen og måtte gi et skikkelig bump så Sprett gikk over ende.

Vi behøver ikke dra til noen fantasiverden for å finne brutte løfter. Det er ikke forbeholdt politikere heller, selv om de stadig blir beskyldt for det. Det holder nok å gå til seg sjøl, og innse at en er i samme båt som Tigergutt, han som ikke klarte å holde løftet sitt.

Vi har et uttrykk som heter å gå høyt på banen. Det er modig det. Men det er fort å gå for høyt på banen, også. Da er det overmot. Hvem er det av oss som ikke har gjort det noen ganger? Å gi seg ut for å være litt mer enn en er, eller love litt mer enn en kan holde, eller markere litt sterkere enn en egentlig kan stå inne for. Og så kommer nederlaget. Flaut, kanskje til og med bittert noen ganger. Selv ikke bortforklaringen holder.

Jesu betrodde venn og disippel, Peter, gikk på et sånt nederlag. Det var mer enn flaut, det var så tungt og vondt for ham, og det gikk til på denne måten:

Jesus og vennene hans var i Jerusalem for å feire påske. De hadde spist påskemåltidet, Dette var hans siste måltid sammen med dem. Tiden var der nå for det han hadde sagt til dem flere ganger, at han skulle overgis til dom og død. Når han nå tok det opp igjen, sa han også at de, hans venner, kom til å svikte og fornekte han.

Kanskje de andre, men ikke jeg. Aldri! sa Peter.
Jo, sa Jesus, før hanen galer, vil du fornekte meg 3 ganger. Men Peter var full av mot og protest: Om jeg så må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg!.

Timene som fulgte ble høydramatiske. Jesus ble arrestert, forhørt og dømt. Peter var vitne, og mens ting skjedde ble han redd og mistet motet. Og når han ble konfrontert, nektet han for sitt kjennskap til Jesus. En gang, to ganger, tre ganger. Så hørte han hanen gale. Da står det i bibelen om Peter at han gikk ut og gråt bittert.

Men Jesus hadde sett noe mer, sagt det også, men det var nok borte for Peter der han sto. Jesus hadde sett at en ny dag ville komme. Det var som om sviket allerede var tilgitt, før det skjedde.

Det er dumt å være overmodig, og det er ikke pent å bryte løfter. Og slett ikke pent å svikte sine venner. Men det skjer. Så får vi rydde opp så godt vi kan med dem det gjelder. Kanskje blir vi tilgitt og får en ny sjanse.

I Guds rike, derimot, er det ikke noe kanskje. Der er det godt rom også for dem som har gått for høyt på banen noen ganger. Det er en lov som sier det. Tilgivelsens lov.

Ulf Børje Rahm

Musikk: Soweto Gospel Choir - "Oh happy day"