Det er i seg selv oppsiktsvekkende at en kvinne som levde på 1800-tallet kunne markere seg så tydelig med tekstene sine – både i sin samtid og i sin ettertid. Og det sier noe om kvaliteten i tekstene hun produserte. Hennes fulle navn var Carolina Vilhelmina Sandell, men når hun skrev tekster undertegnet hun vanligvis bare med L.S.
De som har lett i samlingene til Lina Sandell mener hun har produsert nærmere 2000 sangtekster. Hun er selvsagt godt representert i den svenske salmeboka, men også i den norske salmeboka er ti av hennes salmer tatt med.
Noe av det som fremheves med Lina Sandell er at hun lykkes i å fremstille Gud og Jesus både med kvinnelige og mannlige egenskaper. Riktignok ble noen av tekstene hennes forandret på - for at de skulle kunne få plass i sangsamlinger på 1800- tallet.
For eksempel skal Linas setning "du ömma kycklingmoder" - som en beskrivelse av Gud – blitt forandret til "du ömma fadershjärta". Men det Lina gjør her er å bruke Jesu egen beskrivelse av seg selv. Hvor ofte ville jeg ikke samle barna dine som en høne samler kyllingene under vingene sine. Jesus beklaget seg over dem som ikke ville ta imot hans budskap, og han lengtet etter å være som en mor for dem – men det går jo ikke an å samle kyllingene under sine vinger når kyllingene nekter.
Lina Sandell var altså fullstendig bibelsk, men fortsatt var man tilbakeholden med bruk av kvinnelige metaforer for Gud.
Første versjon i en av Linas mest kjente salmer gikk visstnok slik; Bred dina vida vingar, o, Jesus över mig. Och låt din lilla kyckling, få gömma sig i dig. For et nydelig bilde! Versjonen som senere ble brukt, og som mange kjenner, sier Bred dina vida vingar, o Jesus över mig. Och låt mig stilla vila, i ve och väl hos dig Fint det og, men ah!, det hadde vært nydelig få synge at jeg er en liten kylling som får gjemme meg i Jesus.
"Nu vill jag sjunga om moders-vingen" – heter en av Sandells salmer som første gang ble tatt inn i den norske salmeboka i 2013. Her utbroderer hun for alvor bildet av Gud som en mor. Hun skriver om modershjertets trofaste kjærlighet og om modersvingen som beskytter mot brennende sol og mot den kalde stormen. Gud som mor, sterk og beskyttende.
Det er fascinerende at vi langt ut på 2000-tallet kan takke en 1800-talls-kvinne for å gi oss et inkluderende språk i salmeboka – der ikke bare menn, men også kvinner, kan kjennes igjen i beskrivelsen av Guds styrke og kjærlighet. Så utrolig stilig. Takk, Lina!
Silje Kivle Andreassen
Musikk: Carola – "Modersvingen"
