Hopp til innhold

Morgenandakten onsdag 8. april

Hemmelighet gjemt i en blomst

Steinar Leirvik
Foto: Amalie Leirvik

Et virus har forandret verden. Vi kjenner uro. Og trenger lyspunkt som vi kan finne - uten å bevege oss langt. Kanskje, har du et sånt, i nærheten?! Jeg tenker på påskeliljene. Blomster som bærer bud om vår, lys og optimisme. Når vi ser for oss påskeliljer, tipper jeg de fleste av oss ser for seg knall gule påskeblomster! Men kanskje er det ikke enkelt!

Jeg husker èn gang jeg skulle bestille en stor bukett påskeliljer. Da jeg kom for hente blomstene i butikken, skjønte jeg ingenting! Jeg så jo for meg de store, gule blomstene fullt utsprunget. Mens det jeg fikk denne gangen, var bare noen sammenfoldete slags knopper, mer grønne enn gule. Jeg følte meg rett og slett snytt. Dette kunne da vel ikke være ordentlige påskeliljer!?

Men jeg skjønte fort; at det var best å ikke la seg lure. Inne i de ytterste bladene som er grønne og ligger beskyttende sammenfoldet rundt selve blomsten, der skjules påskeliljens prakt. Bare den får vann, varme og lys, folder den seg ut med gul blomst i to lag. Der den innerste har den skarpeste og dypeste fargen. Sånn som vi ser for oss at en skikkelig påskelilje skal være!

Når vi møter mennesker, kan det være lett å la seg lure av førsteinntrykket. Akkurat som med påskeliljen. Det kan skje når en treffer folk med et prangende og selvsikkert ytre. Mennesker som har vår beundring, helt til vi ser at fargene sitter mest på yttersida. Det kan og skje, at førsteinntrykket lurer oss den andre veien. Kanskje virker et menneske mer stille og beskjedent.

Da er den heldig, som tar seg tid til, og har ønske om, å få se mer. Også i et medmenneske som du møter med åpen nysgjerrighet, er det som om både lys og farger kan foldes forsiktig ut. Som om hvert eneste menneske skjuler noe av påskeliljens prakt!

Planten som er et sterkt symbol for våren, og det nye livet som gradvis gror frem rundt oss. Samtidig skal påskeliljen minne oss om mer. Planten som i seg selv er et lite mesterverk, minner oss om det største av alle under. At Jesus på påskedag stod opp igjen etter å ha vært død.

Paulus skriver til menigheten i Korint: (1. Kor 15,3-4) "For først og fremst overgav jeg dere det jeg selv har tatt imot, at Kristus døde for våre synder etter skriftene, at han ble begravet, at han stod opp den tredje dag."

Vi har gode ting i vente. Også denne påsken. Jesus tok et endelig oppgjør med mørke og død. Mørke og vanskeligheter ble ikke borte, men lyset fra påskemorgen - det er enda sterkere.

I det lyset tror jeg vi òg skal få vokse og ta imot en ny vår.

Steinar Leirvik

sokneprest i Byåsen menighet

Musikk: Helen Sjøholm – «Gabriellas sång»

Skog