Vi hoster ikke lenger i hånda, men i albuen. Vi holder oss unna sykehjem og sykehus om vi har antydning til virus i kroppen. Vi vaksineres hver høst og stapper i oss kosttilskudd og tran. Likevel ligger vi langflate i influensaepidemi hver vinter. Vi har blitt så smittefarlige, at mors påbud om håndvask ikke lenger er tilstrekkelig. Nå trengs det i tillegg kjemikalier for å bli rein nok.
”Vask hendene, dere syndere” skriver Jakobsbrevet. ”Stå djevelen imot, så skal han flykte fra dere.”
Jeg leser ordene og tenker «typisk Jakobsbrevet.» Liste opp og ned med påbud og forbud. «Jada» får jeg lyst til å svare, som et trassig barn.
Men hva er det Jakob mener når han vil ha oss til å vaske hendene? Jeg tror det handler om så enkle ting som at vi har valg når det gjelder våre handlinger og våre ord. Er du en som lett faller for fristelsen til å baktale, ja så kan vi faktisk ta et oppgjør med denne tendensen. At tunga di er som ild, er ikke noe du må leve med resten av livet. Du kan vaske hender (og kanskje tunga?) og begynne på nytt. Er du en som lett kommer med hvite løgner for å stille deg selv i et bedre lys, så er ikke dette noe som er uløselig knytta til din personlighet. Våre hjerter kan renses i ny og ne. Vi har valg. Og det gode i Jakobsbrevet er at når hendene er vasket, får hver begynne på nytt
Bakenfor påbudene i Jakobsbrevet, ligger den samme kjærlighet og omtanke vi finner hos mor eller far som minner sine barn på å vaske hendene. Hele hensikten er å ikke bli syk eller å spre sykdom. Hensikten er å forhindre at barnet lider skade av det han eller hun gjør eller unnlater å gjøre.
«Vær lydige mot Gud. Stå djevelen imot. Vask hendene. Rens hjertene» Alt dette for at alle Guds barn, skal få være nær Gud, og at Gud skal få være nær sine barn.
Ann Christin Elvemo
Musikk Kyrie Oslo Gospel Choir