Morgenandakten onsdag 7. september

Visst er det håp!

Ulf Børje Rahm
Foto: Christer Rahm

"Du er helt håpløs!". Har du noen gang sagt det til noen? Jeg tror jeg har det. Kanskje smalt det over bordet i en opphetet diskusjon i familien, eller til en sønn eller datter som hadde dumma seg ut - igjen.

"Du er helt håpløs!". Tenk litt over det. Det er en ganske forferdelig karakteristikk av et annet menneske. Du er uten håp, det er ikke håp for deg. Det er jo det vi egentlig sier. Det var ikke sånn ment, frustrasjon gir jo ofte dårlig valg av ord. Vi får være litt rause med hverandre på det.

Men et spørsmål melder seg. Er det likevel sånn at jeg tenker om noen at det ikke er håp for dem? Ikke sånn at jeg har tenkt nøye gjennom det og kommet opp med en konklusjon: Håpløs! Nei, mer det at det har fått krype inn i tankene mine og satt seg der så jeg ikke ser noe håp for den eller de. Det gjelder kanskje ikke de som står oss nærmest.

Men en vi følger litt fra sidelinja, og som vi vet sliter, og som kanskje til og med rører ved vår samvittighet. Det ser ut som pila stort sett peker nedover. Lyspunktene er få, som svak blafring før de blåser ut igjen og alt er ved det gamle.

Jeg har noen jeg tenker på, kanskje du også? Er det en i nabolaget, eller en tidligere arbeidskamerat? En ensom slektning kanskje? Står vi der bare som vitner til mennesker som langsomt går under? Og har tanken om håpløshet fått sette seg, er det jo heller ingenting som nytter, ikke sant?

Min tro bygger på det Bibelen forteller meg om Gud og mennesker, om liv og evighet. Og om håp. Bibelen er så full av håp. Og så vidt jeg kan forstå, gir den oss ingen adgang til å sette merkelappen "håpløs" på et annet menneske. I så fall måtte vi merkes med det alle sammen, for, som Bibelen sier: Det finnes ingen som er rettferdig, alle har syndet og har ingen del i Guds herlighet.

Men uten håp? Gud selv gir oss håp, i Jesus Kristus. Håpet som knytter seg til hans liv og død for vår skyld. Et håp for alle oss ”håpløse”.

Kanskje dette er dagen vi skal snu tanken og si: Visst er det håp! I dag er det noen jeg vil besøke!

Ulf Børje Rahm

Musikk: Frank Ådahl - "En vanlig människa"