NRK Meny
Normal

Morgenandakten onsdag 7. mars

Banemesteren

Grete Storbæk Eriksen
Foto: Lars Erik Andreassen / NRK

Johannes 13.12-15.

Jeg så en filmsnutt der 78 timer var komprimert til ett minutt. Det var leggingen av det nye gresset på Lerkendal. Jeg er såpass rar at jeg ble litt rørt på slutten av det minuttet når jeg så gresset ligge der, nydelig grønt og tett.

Så for meg all jobbinga det hadde vært, og hvor spent banemesteren måtte ha vært, om den nye gressmatta var bra nok for spillerne og trenerne, som betyr så mye for han. Han visste at det ville være avgjørende for hvor godt de kunne spille. Om knottene under skoene deres kom til å synke nedi akkurat passe langt, om de kom til å få godt nok feste.

Første hjemmekampen i den nye sesongen nærmet seg. Det var bare ni dager igjen og banemesteren hadde nesten ikke hverken sovet eller spist de siste dagene. Gresset de hadde bestilt kom med 22 trailere. Og det var da jobben hans begynte. Han skulle blant annet sprøytegjødsle gresset, klippe mønster i det og merke banen. Han hadde vært med å ta i mot nytt gress to ganger før, uten noen problemer. Men når han så tilstanden på dette nye ble han litt bekymret.

Kampdagen kom, og det ble en krevende kamp, som han fryktet. Gresset hadde ikke fått festet seg skikkelig overalt enda. Men Rosenborg fikk med seg tre poeng - og banemesteren - og alle de andre supportere var lettet og glade. Etterhvert fikk gresset sterke røtter og de spilte på ei veldig god bane videre utover i sesongen.

Så vidt jeg vet så er det bare en av de ansatte på Lerkendal som har ordet mester i yrkestittelen sin. Nemlig Anders, banemesteren. Han har fortalt at han ble tatt med dit fra han var en liten gutt, av både faren og bestefaren sin. Han spilte også en gang på samme laget som Kåre Ingebrigtsen, han som trener Rosenborg i dag. Men så fikk han ei bruddskade og det ble slutt på fotballen.

Som ung gutt kom han inn i et rusmiljø det tok mange år før han klarte å komme seg ut av. Nå har han vært banemester i over 15 år. Han sier sjøl at det betyr alt for han. At noen trodde på han og ga han en sjanse. Og han elsker jobben sin.

Kåre Ingebrigtsen har sagt at vi får en påminnelse hver dag når vi ser hvordan Anders jobber med gressmatta. Da må også vi være like nøye med jobben med spillerne, sier han.

Mester er en sterk og interessant betegnelse. Jesus hadde en formening om det å være mester, og jeg synes tankene hans rundt det ligner veldig på den innstillinga banemesteren på Lerkendal har. Han knyttet det nemlig tett opp til det å være en som tjener og hjelper andre.

Da Jesus og vennene hans skulle spise det som ble deres siste måltid sammen, gjorde han noe uventet. Han tok et fat med vann og begynte å vaske føttene til disiplene. De ble veldig forskrekket. Ikke fordi det var uvanlig å vaske føttene før de spiste, men fordi det var en slave som brukte å gjøre det.

Etterpå sa Jesus: Forstår dere hva jeg har gjort for dere? Dere kaller meg Mester og Herre, og dere gjør det med rette, for jeg er det. Når jeg som er Herre og Mester, har vasket føttene deres, da skylder også dere å vaske føttene til hverandre. Jeg har gitt dere et forbilde.

Dette var altså noe av det aller siste Jesus ønsket å vise vennene sine før han ble korsfestet. Jeg tror det sier det meste.

Grete Storbæk Eriksen

høgskolelektor i musikk, låtskriver og sanger

Musikk: Sigvart Dagsland og Bryllups- og begravelsesorkester – "Naken Hud"