Salme 290
”Mor lærte meg at døden hører livet til, men jeg liker det ikke”. Det er Forest Gump som sa det så treffende i filmen med samme navn da han sto sammen med sønnen sin på graven til ektefellen som døde altfor tidlig.
Frykt for alvorlig sykdom og for døden er helt naturlig. For døden er det endelige farvel med alt det kjente. Døden handler ikke bare om å avslutte livet, men også om å forlate det menneskelige fellesskap for godt. Til alle tider har mennesker fryktet sykdom og død, og denne frykten er dypt rotfestet i oss.
For min egen del er det ikke nødvendigvis døden jeg er mest redd for, men jeg har ikke lyst til ikke å leve! For tross alt er det så mye godt i livet, og jeg har lyst til å være med så lenge som mulig . Jeg vil hente barnebarna så lenge som mulig i barnehage og følge dem på fotballtreninger, - jeg ønsker fortsatt å reise og oppleve. Jeg vil nyte naturopplevelser og være sammen med familie og venner.
Det er feil å bagatellisere det skremmende og groteske ved døden. For den griper så sterkt inn i eksistensen vår og tar så grådig for seg. Den fratar oss livet og den skiller oss fra hverandre for godt,- og den overlater oss til noe vi ikke vet hva innebærer.
Kristentroen forskjønner heller ikke døden. Bibelen bruker faktisk ordet fiende om døden,- her kalles den for "den siste fiende". Og selv Jesus snakket om døden på en ærlig og smertefull måte. Han gruet seg til sin egen død. Han svettet blod og Han ba Gud om å få slippe da Han kjempet dødskampen i Getsemanehagen.
Per Fugelli lærte oss mye verdifullt om viktigheten av å leve åpent med sykdom og med døden som nær mulighet. Han valgte å gjøre seg til venn med kreften i stedet for at den var hans fiende. Han «danset med døden», sa han for å ha et forhold til den i stedet for å holde den på fjern avstand.
Jeg tror aldri at jeg klarer å gjøre meg til venn med døden. Men et bekjentskap kan jeg kjenne på. For alle begravelsene jeg har hatt og alle døende jeg har tilbrakt tid med, har nok gjort at jeg kan kalle døden for et kjennskap om ikke vennskap.
I det siste verset av salmen som kalles Solsangen står det:
Takk, gode Gud, for søster Død,
den siste hjelper i vår nød.
Hun kjører vognen stille frem
når det er kveld og vi skal hjem.
Per Anders Nordengen
prest, forfatter og foredragsholder
Musikk: Jim Croce – "Time in a bottle"
