Og Jesaja sier:
Ørkenen skal glede seg! (begynne med forspillet...???)
Glødende sand bli til innsjøer!
Det tørste land til kilder...med vann..
Det er ventetid og vandretid og så uendelig mange som venter på syn, hørsel, lette føtter og jublende tunger! De lengter som i feber!
Lengter etter gjenopprettelse!!
Det er en adventstekst som handler om forvandling.
For alle dem som kjemper med en liten Gud er det en tekst som viser Guds storhet. For de som har en tro som har krympet forteller den at den holder til å finne veien frem…..
Vi vandrer i en ørken….
Vi tørster og hungrer etter rettferdighet. Vi drømmer om leskende drikke , helse, liv og mot- for oss selv og for vår verden!
Og Jesajas tekst fra så lenge siden…fra fortiden…forteller noe om oss nå og forteller noe om det som venter der fremme.
Vi går på en hellig vei.
Vi går med forventning…venter på forandring.
For oss…..
Vi har ingen ørken sånn rent bokstavlig.
Men vi kan kjenne igjen følelsen av å være et ørkenland.
Ribbet. Tørt og livløst.
Vårt bilde blir kanskje den kulda som ligger over oss nå.
Tulipanløkene er dekket av snø. Det e rimfrost i alle trær. Tæle. Kulde.
Så skal den frosne marken bli til blåveiskledde enger
Og is i bekkefarene skal smelte og gi leskende vann til tørre struper.
Ifra himmelen skal solen stråle og varme opp stive ledd og kalde kinn.
Og en sval vind skal blåse gjennom byens parker
og alt dødt skal spire og bli liv.
Hanne Elstrøm
Musikk Å denne kilde Anne Lise Gjøstøl
